Redigerer Isabella I av Castilla (avsnitt)

== Familie ==
[[Fil:Los Reyes Católicos y la infanta doña Juana.jpg|thumb|Isabella og Ferdinand sammen med deres datter, Joanna, ca. 1482.]]

Isabella og Ferdinand fikk fem barn sammen:
* [[Isabella av Aragón|Isabella]] (1470–1498), gift først til [[Alfonso, prins av Portugal]], ingen barn. Gift for andre gang til [[Manuel I av Portugal]], et barn, [[Miguel da Paz]].
* En dødfødt barn den 31. mai 1475 i Cebreros.
* [[Johan, prins av Asturias|Johan]] (1478–1497), prins av Asturias. Gift med erkehertuginne [[Margarete, erkehertuginne av Østerrike|Margarete av Østerrike]], ingen overlevende barn.
* [[Johanna av Castilla|Joanna]] (1479–1555), dronning av Castilla. Gift med [[Filip av Burgund]], de ble foreldre til keiser Karl V.
* [[Maria av Aragón og Castilla|Maria]] (1482–1517), gift med [[Manuel I av Portugal]], sin søsters enkemann, fikk barn.
* En dødfødt datter, tvilling av Maria. Født 1. juli 1482 ved daggry.
* Katalina, senere kalt [[Katarina av Aragón|Katarina]] (1485–1536), gift først til den engelske kronprins [[Arthur, prins av Wales]], ingen barn. Gift på nytt med hans yngre bror, [[Henrik VIII av England]] og ble mor til [[Maria I av England]] (Maria den blodige).

Mot slutten av sitt liv kom familietragedier til å overvelde henne, skjønt hun møtte dem med verdighet og sjelestyrke. Dødsfallet til hennes elskede sønn og arving og spontanaborten til hans hustru, dødsfallet til hennes datter Isabella og datterens sønn Miguel (som kunne ha arvet de forente kongedømmene til de katolske monarker sammen med kongedømmet Portugal, og således forent hele [[Den iberiske halvøy]] under en monark), sinnssykdommen til datteren Joanna, og likegyldigheten til svigersønnen Filip av Burgund, og den usikkerheten som datteren Katarina havnet i med hennes ektemann Arthurs tidlige død; det sank henne ned i en dyp sorg som fikk henne til å kle seg i svart for resten av livet. Hennes sterke ånd kan bli forstått i ordene hun ytret ved nyheten om hennes sønns død: «Herren ga ham til meg, Herren tok ham fra meg, ære være Hans hellige navn.»