Redigerer
Homofili
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Homofili i Norge == [[File:Europride parade 2014.jpg|thumb|Fra Europride-paraden i Oslo 28. juni 2014]] === Status i dag === Homofile har i dag samme diskrimineringsvern som andre norske borgere. Det er dermed forbudt å diskriminere noen på grunn av homofil legning for eksempel ved utleie av leilighet, ansettelse eller i døra til et utested (([[arbeidsmiljøloven]] § 13-1) og på boligmarkedet [[husleieloven]] § 1-8 annet ledd, [[borettslagsloven]] § 1-5 nr. 2 og [[eierseksjonsloven]] § 3a annet ledd). Den som utsetter noen for vold eller trakassering vil få strengere straff dersom det bevises at årsaken var vedkommendes homofile legning. Trossamfunn kan nekte å ansette homofile i enkelt stillinger. Ny kjønnsnøytral ekteskapslov ble vedtatt av Stortinget, og avløste partnerskapsloven 1. januar 2009. Homofile ektefeller kan nå søke om adopsjon, og lesbiske ektepar kan få gjennomført assistert befruktning i Norge. Den moren som ikke er biologisk mor, må søke om medmorskap og får (når dette er godkjent) likeverdige juridiske rettigheter som den biologiske moren, fastslår [[barneloven]]s § 4a. Før den nye ekteskapsloven var på plass, kunne homofile inngå [[Registrert partnerskap|partnerskap]]. De som er registrert i et partnerskap kan nå velge å bli gift i stede eller holde situasjonen uendret. Man kan ikke inngå nye partnerskap. [[Registrert partnerskap]] er på en del, men ikke alle områder likestilt med [[ekteskap]]. Registrerte partnere arver hverandre og har det samme ansvar for hverandre som ektefeller, men de kan ikke søke om godkjenning som adoptivforeldre sammen, og dersom den ene av dem får et biologisk barn, må den andre adoptere barnet for at de begge skal bli juridiske foreldre. I 2017 vedtok [[Den norske kirke]] en ny vigselsliturgi som lar to personer av samme kjønn gifte seg i kirken.<ref>Norgeshistorie.no, Birger Berge, [http://www.norgeshistorie.no/oljealder-og-overflod/mennesker/1969_fra-forbod-mot-homoseksualitet-til-lovregulering-a.html «Frå forbod mot homoseksualitet til lovregulering av homofilt samliv»]. Hentet 9. nov. 2017.</ref> === Historikk === {{sitat|Gulatingslova (kapittel 32)<br> Um to karmenn blandar seg med kvarandre, og ver sannskyldige i det, då er dei begge ubotamenn. Men um dei nektar og likevel går ord um det i bygdi, då skal dei nekta med jarnburd. Vert dei sannsaka, eig kongen helvti av godset deira, men biskopen eig helvti.<ref name="Gulatingslovi" />|align=right}} Det har sannsynligvis vært homofile personer i Norge til alle tider, men det er svært få konkrete historiske eksempler på dette før [[1800-tallet]]. I førmoderne tid ble slike saker gjerne dysset ned. Det er imidlertid mye som tyder på at homofili lenge har vært en del av samfunnet. Det er funnet [[Runer|runeinnskrifter]] fra [[middelalderen]] som handler om homofile handlinger. Det refereres også til homofili i [[skaldekvad]], [[saga]]er og [[norrøn mytologi]], og da brukes gjerne begrepet [[ergi]], som betyr «umandig». Det fantes forbud mot homoseksuelle handlinger allerede da de første lovene ble skrevet på [[1100-tallet]]. [[Gulatingsloven]] bestemte seksuell omgang mellom menn medførte [[ubotamål]] om de ble kjent skyldige, det vil si det var en forbrytelse som gjorde dem fredløse. Dersom de nektet og det likevel gikk rykte i bygda, kunne de bevise sin uskyld med [[jernbyrd]].<ref name="Gulatingslovi">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1981 | tittel = Gulatingslovi | isbn = 8252118739 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007070904057 | side = 49}}</ref> Straffen var tap av formue eller landsforvisning, men man kjenner ikke til om denne loven faktisk ble praktisert. Etter [[reformasjonen i Norge]] i [[1537]] ble lovene mot homofili innskjerpet, fordi [[Bibelen]] i økende grad ble bukt som forbilde for lovverket. Homofili ble ikke nevnt med ord i lovene, men omtalt som «unaturlig omgang». Med [[Christian Vs Norske Lov]] fra [[1687]], som delvis bygger på [[Mosebøkene]], ble det innført [[dødsstraff]] for praktisering av homofili. Praktisering av «unaturlig omgang», enten det var menn som hadde [[sex]] med menn, eller menn som hadde [[Dyresex|sex med dyr]], ble straffet med [[brenning på bål]]. Det finnes likevel ingen kjente tilfeller der homofile faktisk ble henrettet med [[hjemmel]] i denne lovparagrafen, men det finnes en rekke eksempler på bruk av paragrafen mot menn som hadde sex med dyr.<ref name=NH_Teige>Norgeshistorie.no, [[Ola Teige]]: [http://www.norgeshistorie.no/enevelde/artikler/1231-rettsforfolgelse-av-homoseksualitet-for-1842.html «Rettsforfølgelse av homoseksualitet før 1842»]. Hentet 8. des. 2016.</ref> [[File:Chr. Vs Norske Lov.JPG|thumb|Chr. Vs Norske Lov innførte [[dødsstraff]] for praktisering av homoseksualitet i [[1687]].]] Ettersom mannlig homofili var [[Straffeloven § 213|forbudt i Norge frem til 1972]], og sosialt uakseptert enda lenger, har mange som i dag lever homofilt tidligere vært gift med en av motsatt kjønn. Straffeloven av 1902 opprettholdt straffebestemmelsen for «utugtig omgjængelse mellem personer af mandkjøn». Maksimalstraffen ble nedsatt til ett års fengsel. Bestemmelsen uttrykte også at «Påtale finder alene sted, når det påkræves af almene hensyn.» Det var denne paragrafen som stod til 1972. I praksis innebar dette i hovedsak en avkriminalisering av mannlig homoseksualitet i Norge allerede fra begynnelsen av 1900-tallet. Norge hadde få straffesaker sammenliknet med andre land. Slik sett er de homofiles historie i Norge mindre dyster: Homofobien har her vært mindre brutal og mer diskret, men kanskje like effektiv?<ref> [http://www.apollon.uio.no/vis/art/2000/3-4/homoseksualitet Homoseksualitet mellom fortielse og straff] {{Wayback|url=http://www.apollon.uio.no/vis/art/2000/3-4/homoseksualitet |date=20090904134145 }}</ref> I enkelte norske miljøer med sterke religiøse føringer eller med røtter i andre kulturer er det fremdeles så liten aksept for homofili at mange gifter seg med en av motsatt kjønn og forsøker å leve heterofilt. Dermed har mange homofile barn fra tidligere eller nåværende heterofile forhold. De siste årene har flere og flere homofile fått barn ved hjelp av [[sæddonasjon]] (kvinner) eller [[eggdonasjon]] og [[surrogat]] (menn). Det er gjort svært mye forskning om barn i homofile familier rundt om i verden, og ingen undersøkelser tyder på at disse barna har det dårligere eller bedre enn andre barn, hverken hjemme eller ute. Forskningen er imidlertid nesten uten unntak [[Kvalitativ metode|kvalitativ]], det vil si at forskerne har studert få tilfeller, og at det ikke er benyttet tilfeldig utvalg. En del mener derfor at denne forskningen er verdiløs. [[Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner]] er en landsomfattende organisasjon som arbeider politisk og sosialt for at [[lesbisk]]e, [[homofil]]e og [[bifil]]e skal kunne leve åpent uten frykt for å bli sosialt utstøtt, diskriminert eller trakassert. De har lokallag over hele landet som arrangerer sosiale aktiviteter og driver grupper av for eksempel fjellklatrere, fotballspillere, [[Skeivsnuen Danselag|dansere]], foreldre eller kunstinteresserte og arbeider politisk i sine nærmiljøer. Flere av lokallagene har dessuten egne grupper for homofile med innvandrerbakgrunn, Skeiv Verden. På landsbasis har organisasjonen prosjekter for å sikre homofiles rettigheter innenfor helsevesenet, i idretten og i møte med politiet, og en juridisk rådgiver som gir råd til homofile som er utsatt for diskriminiering eller har andre juridiske spørsmål. Ungdomsorganisasjonen [[Skeiv Ungdom]] arbeider på samme måte lokalt ovenfor ungdom, og driver i tillegg [[ungdomstelefonen]], der unge svarer både unge og gamle på spørsmål om homofili. [[Foreningen for Partnerskapsbarn]] arbeider for at barn født inn i homofile forhold skal få de samme rettighetene som barn som har blitt til på samme måte, men som fødes inn i heterofile ekteskap. [[Den norske kirke]] er delt i spørsmålet om å ansette homofile [[prest]]er. Kirkemøtet og flertallet av biskoper er imot [[likekjønnet ekteskap|likekjønnede ekteskap]], men enkelte prester og biskoper har uttalt at de stiller seg positive. Norge regnes internasjonalt for å være et [[liberalisme|liberalt]] land hva holdninger til homofile angår. Likevel opplever mange homofile [[trakassering]] og [[vold]]. En undersøkelse publisert av [[NOVA]] 13. september 2007 der 11 500 ungdommer i ungdoms- og videregående skole i Oslo ble spurt, viste at homofile og bifile gutter og jenter er overrepresentert på trakasserings- og voldsstatistikken. Der en og to prosent av hhv. heterofile jenter og gutter opplevde mobbing i hverdagen, var tallet for homofile og bifile jenter og gutter hhv. fem og 23 %. Videre viste rapporten at der 15 og 36 % av heterofile jenter og gutter hadde opplevd trusler om vold, var tallet for homofile og bifile jenter og gutter hhv. en tredjedel og halvparten. Tallene for vold så alvorlig at den rammede har måttet oppsøke legehjelp, viser at hhv. 40 % og 18 % homofile og bifile gutter og jenter har opplevd dette, mot hhv. 13 % og 5 % for heterofile. Undersøkelsen viser også at mobbingen, truslene og volden hovedsakelig utøves av jevnaldrende og familie.<ref>{{Kilde www |url=http://www.blikk.no/nyheter/sak.html?kat=9&id=9111 |tittel=– Denne situasjonen er uholdbar! |besøksdato=14. september 2007 |utgiver=blikk.no |dato=13. september 2007 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070928062229/http://www.blikk.no/nyheter/sak.html?kat=9&id=9111 |arkivdato=2007-09-28 }}</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:CS1-vedlikehold: Uheldig URL
Kategori:Sider med feilaktige beskyttelsesmaler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon