Redigerer Hinduisme (avsnitt)

==Religiøs praksis==
Det varierer både fra sted til sted og fra person til person hvordan hinduisk tro blir praktisert. Den folkelige praksis er gjerne sentrert rundt offer og tilbedelse, mens de intellektuelle variantene har fokus på metafysisk og filosofisk spekulasjon. Det har vært vanlig å ha et tolerant syn på forskjellige former for religiøs praksis, og en åpen holdning overfor andre religiøse tradisjoner. «Ekam sad vipra bahudha vadanti» [[Rigveda]] (Det eksisterende er ett, men de vise gir det ulike navn).

De fleste hinduer utfører ritualer til ære for gudene. Det skjer ofte i hjemmene og kan omfatte at man synger hymner eller resiterer vediske tekster mens man brenner røkelse, og ofrer frukt eller melk foran et bilde eller en statuett av sin foretrukne avatar. Mange steder blir også steiner, trær, kilder og liknende ansett som hellige steder der det kan brennes røkelse, helles melk og ofres frukt.

Ritualer i templene utføres av personer fra prestekasten, [[brahminer]]. Mange har også en personlig religiøs lærer som kalles en ''[[guru]]'', mens en skriftlærd generelt kalles en ''pandit''. Det finnes også mange ordener av munker og hellige menn (eller kvinner) som kalles ''sadhuer'' eller ''babaer'' og nyter stor respekt. Disse bygger på mangetusenårige indiske tradisjoner for forsakelse og askese. For mange hinduer er en slik asketisk livsførsel forbeholdt livets siste fase, etter at man har fullført sine plikter overfor slekten.

=== Festivaler=== 
Hinduenes kalender omfatter en lang rekke spesielle høytider knyttet til spesielle guddommer og historiske begivenheter. Det blir sagt at hver eneste dag i året rommer en hinduisk festival, men mange av disse er lokale eller knyttet til en særlig sekt. [[Fil:Three_women_playing_Holi.jpg|thumb|Tre kvinner som er blitt oversprøytet med farge under Holi-feiringen]]

Det finnes også et antall festivaler som feires av alle eller nesten alle hinduer, ofte deltar også folk fra andre religioner i slike feiringer. Viktigst av disse er lysfesten [[Divali]] og den (bokstavelig talt) fargerike vårfesten [[Holi]].

Pilegrimsreiser til hellige steder er en viktig del av hinduismen. Hvert tredje år arrangeres ''Kumbh Mela'', som med over en million deltakere er verdens største religiøse festival. Hvert tolvte år er det en ekstra viktig Kumbh Mela som finner sted i Prayag ([[Allahabad]]), der de to fysiske flodene Ganges og Jamuna ifølge tradisjonen møter den usynlige floden Saraswati. De tre flodenes møte kalles'' Triveni''.

Viktige ledd i hinduenes religiøse liv er dessuten skikker knyttet til overgangsfasene i livet.

=== Den hellige tråd ===
De fleste gutter fra høykastene gjennomgår mellom åtte og seksten år en pubertetsseremoni som kalles '' upanayana''. Under seremonien blir gutten tildelt «den hellige tråd» (tråden symboliserer navlestrengen) som henger på skrå over overkroppen resten av livet. Den som har gjennomgått '' upanayana'' karakteriseres som ''to ganger født'', en betegnelse som understreker deres overlegenhet i forhold til lavkastene og de kasteløse.

=== Ekteskap ===
I hinduismen er det viktig at slekten blir ført videre. Å inngå et ekteskap er det samme som å bli et komplett menneske, og å oppnå befrielse både for mann og for kvinne. Kjærligheten er det samme som å skape en harmonisk familie med en tro ektemann, en lykkelig mor og et stort antall barn, helst sønner. Nesten alle ekteskap er såkalte arrangerte ekteskap. Foreldrene samarbeider ofte med en prest som har kjennskap til astrologi, for å finne en passende brud eller brudgom innenfor samme kaste og med et horoskop som harmonerer.

Det er også vanlig at kvinnen som giftes inn flytter fra sin egen familie og inn til ektemannen's familie.

=== Kremasjon ===
Etter døden blir hinduers legeme ifølge tradisjonen brent på et bål. Bålet skal helst tennes av den avdødes eldste sønn med ild fra familiens egen grue.

=== De fire livsstadier ===
Hinduismen utviklet tidlig en lære om fire livsstadier. Disse gjaldt bare menn fra de tre øverste klassene i kastesystemet, men har hatt stor betydning. De fire livsstadiene er:
* '''Elevstadiet.''' Her skal den unge gutten få religiøs opplæring. Det gjelder blant annet å lære å lese de hellige tekstene på sanskrit, og hvilke plikter han har ut fra sin klasse.
* '''Familieforsørger.''' Bare på dette livsstadiet er det riktig å prioritere makt og rikdom og estetisk og erotisk nytese.
* '''Skogboer.''' Dette skjer når barna er voksne og mannen får mulighet til egen religiøs utvikling i ødemarka. Med andre ord de drar ut i skogen. Dette praktiseres ikke lenger.
* '''Asket.''' Her er målet gjennom meditasjon, yoga og askese å oppnå [[Frelsen i hinduismen|frelse, moksha]]