Redigerer Gresk kunst i antikken (avsnitt)

=== Hellenistisk ===
* ''Se hovedartikkel, [[Hellenistisk kunst]]''

Overgangen fra klassisk til den hellenistiske perioden skjedde i løpet av 300-tallet f.Kr. I kjølvannet av erobringene til [[Aleksander den store]] (336 f.Kr. til 323 f.Kr.) ble gresk kultur spredt så langt unna som til [[India]], noe som er blitt avslørt ved utgravninger av [[Ai-Khanoum]] i østlige [[Afghanistan]]<ref>[http://www.mlahanas.de/Greeks/Cities/Ai_Khanoum.html Ai-Khanoum / Alexandria on the Oxus] {{Wayback|url=http://www.mlahanas.de/Greeks/Cities/Ai_Khanoum.html |date=20090126231809 }}</ref>, og sivilisasjon til [[det gresk-baktriske kongedømmet]]<ref>[http://hellenismos.us/?p=70 Hellenics on China’s Doorstep] {{Wayback|url=http://hellenismos.us/?p=70 |date=20080419092858 }}</ref> og [[det indo-greske kongedømmet]].<ref>[http://www.mlahanas.de/Greeks/History/IndoGreekKingdom.html Indo-Greek Kingdom] {{Wayback|url=http://www.mlahanas.de/Greeks/History/IndoGreekKingdom.html |date=20081204115955 }}</ref> [[Gresk-buddhistisk kunst]] representerte en [[synkretisme]] mellom gresk kunst og [[buddhisme]]ns visuelle uttrykk.

[[Fil:GandharaDonorFrieze2.JPG|thumb|400px|Gresk-buddistisk frise fra [[Gandhara]] med fromme som holder pisangblader er i hellenistisk stil, fra rundt 100-tallet e.Kr., i dag utstilt i [[Victoria and Albert Museum]].]]
Således ble gresk kunst mer mangfoldig og mer påvirket av kulturene til folkene som ble dratt inn i det greske virkefelt. En del [[Kunsthistorie|kunsthistorikere]] har også sett en nedgang i kvalitet og originalitet, men det er et subjektivt syn som ikke alle deler. Faktisk har en del skulpturer som tidligere ble karakterisert som klassiske viste seg senere å være hellenistiske, og den tekniske dyktigheten til hellenistiske skulptører er bevist i betydelige verker som ''[[Nike fra Samothrake]]'' og ''[[Pergamonalteret]]''. Nye sentre for gresk kultur, spesielt for skulptur, ble utviklet i [[Alexandria]] ([[Egypt]]), [[Antiochia]] ([[Syria]]), [[Pergamon]] ([[Anatolia]]), og andre byer. I løpet av 100-tallet f.Kr. hadde den voksende dominansen til stormakten [[Roma]] også absorbert mye av den greske tradisjonen — og et økende antall av også dens kunstgjenstander.

[[Fil:Venus de Milo Louvre Ma399 n4.jpg|thumb|150px|left|Venus fra Milo utstilt i [[Louvre]].]]
I løpet av denne perioden ble skulpturen mer og mer naturalistisk. Vanlige mennesker, kvinner, barn, dyr og hjemlige scener ble akseptable skulpturelle emner. Rike familier bestilte skulpturer for å utsmykke hjemmene og hageanleggene. [[Realisme|Realistiske]] portretter av menn og kvinner i alle aldre ble produsert, og skulptører følte seg ikke lengre forpliktet til å avbilde mennesker i henhold til skjønnhetsidealer eller fysisk perfeksjon. På samme tid vokste det opp hellenistiske byer i Egypt, Syria, og Anatolia som krevde statuer som avbildet guder og greske helter for sine templer og offentlige steder. Det gjorde skulptur, som vaser, til en industri, og konsekvensen ble standardisering og gradvis tap av kunstnerisk kvalitet. Av den grunn har flere hellenistiske statuer overlevd enn tilfellet er for klassiske perioden.

Noen av de best kjente hellenistiske skulpturer er ''[[Nike fra Samothrake]]'', også kalt for ''Den bevingede seier fra Samothrake'', fra rundt 100-tallet f.Kr., statuen av Afrodite fra øya [[Melos]], best kjent som ''[[Venus fra Milo]]'', midten av 100-tallet f.Kr., ''[[Døende galler]]'', ca. 230 f.Kr., og den monumentale statuegruppen, ''[[Laokoon-gruppen|Laokoon og sønnene hans]]'', omkring år 50 f. Kr. Alle disse statuene avbilder klassiske temaer, men deres behandling er langt mer sanselig og emosjonelt enn den langt mer alvorlige og strengere smaken fra den klassiske tiden ville ha akseptert og dens tekniske dyktighet kunne ha tillatt.

Oppdagelser som ble gjort på slutten av [[1800-tallet]] ved den nå nedsunkete antikke, egyptiske byen [[Heracleum]] innbefatter en uvanlig sanselig, detaljert og feministisk (i motsetning til guddommelig) avbildning av [[Isis]] fra 300-tallet f.Kr. Statuen markerer en kombinasjon av egyptisk og hellenistiske former som begynte på samme tid som Aleksander den stores erobring av Egypt.

Hellenistisk skulptur ble også markert av en generell økning i størrelsen som kulminerte med ''[[Kolossen på Rhodos]]'', slutten av 200-tallet f.Kr., og som hadde samme størrelse som dagens [[Frihetsgudinnen]] i [[New York]], [[USA]]. Kombinasjonen av [[jordskjelv]] og plyndring har ødelagt denne som også alle andre svært store verker fra denne perioden.