Redigerer Gotisk (språk) (avsnitt)

=== Verbalsystem ===

De fleste gotiske verb følger den indoeuropeiske [[konjugasjon (grammatikk)|konjugasjon]]en som kalles «tematisk» fordi de setter inn en vokal mellom roten og bøyningssuffiksene. Dette mønsteret finnes også i [[gresk]] og [[latin]]:

* Latin &ndash; ''leg-i-mus'' («vi leser»): rot ''leg-'' + tematisk vokal ''-i-'' + suffiks ''-mus''.
* Gresk &ndash; λυ-ό-μεν («vi løser»): rot λυ- + tematisk vokal -ο- + suffiks -μεν.
* Gotisk &ndash; ''nim-a-m'' («vi tar»): rot ''nim-'' (tysk ''nehmen'') + tematisk vokal ''-a-'' + suffiks ''-m''.

Av den andre konjugasjonen, kalt «atematisk», hvor suffiksene settes rett til røttene, finnes bare i uproduktive restformer i gotisk, slik som i gresk og latin. Det viktigste tilfellet er verbet «å være», som er atematisk i gresk, latin, [[sanskrit]] og mange andre indoeuropeiske språk.

Gotiske verb deles i sterke og svake, slik som substantivene og adjektivene. Svake verb karakteriserer ved [[preteritum]]sformer med suffiks på ''-da'' eller ''-ta'', og tilsvarende preteritum partisipp med ''-þ'' eller ''-t''. Sterke verb danner preteritum ved å forandre vokalene i rotformene eller ved å doble (reduplisere) den første konsonanten i roten, men i begge tilfeller uten å legge til suffiks. Dette tilsvarer perfektumformene i gresk og sanskrit. Skillet mellom svake og sterke verb finnes fortsatt i moderne germanske språk.

* Svake verb («å ha»):
** Gotisk: ''haban'', preteritum ''habái'''da''''', pret. part. ''habái'''þ'''s'';
** Norsk: ''ha'', preteritum ''ha'''dde''''', pret. part. ''ha'''tt''''';
* Sterke verb («å gi»):
** Gotisk: infintiv ''g'''i'''ban'', preteritum ''g'''a'''f'';
** Norsk: infinitiv ''g'''i''''', preteritum ''g'''a''''';

Den gotiske verbalbøyningen har to grammatiske genera: aktiv og medium; tre tall: entall, totall (dualis, bortsett fra i 3. person) og flertall; to tider: presens og preteritum (fra en tidligere perfektum); tre [[grammatisk modus|modi]]: [[indikativ]], [[konjunktiv]] (fra en gammel [[optativ]]-form) og [[imperativ]]; dessuten tre nominalformer: en presens [[infinitiv]], et presens aktiv [[partisipp]] og et preteritum [[passiv]] partisipp. Ikke alle tider og personer er representert i alle modi og genera; noen konjugasjoner bruker [[hjelpeverb]].

I tysk og [[gammelengelsk]] har preteritum partisipp som regel [[prefiks]]en ''ge-'', men preteritum partisipp i gotisk bruker ikke den tilsvarende prefiksen ''ga-''. ''Sett'' heter ''gesehen'' på tysk og ''gesewen'' på gammelengelsk, men ''saihans'' på gotisk.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Y. Niwa
| tittel=Why does ga- not appear in the Gothic past participle?
| publikasjon=Studia Anglica Posnaniensia
| utgivelsesår=2008
| bind=44
| side=13–23
| url=http://wa.amu.edu.pl/sap/files/44/02_Niwa.pdf
| issn=2082-5102}}</ref>

Til slutt finnes det former kalt [[Preterito-presentiske verb|«preteritum-presens»]], gamle indoeuropeiske perfektum-former som senere ble brukt i presens. Det gotiske ordet ''wáit'', fra indoeuropeisk ''*woid-h<sub>2</sub>e'' («å se» i preteritum), tilsvarer nøyaktig de beslektede ordene ''véda'' i [[sanskrit]] og Ϝοἶδα i [[gresk]]. Begge skulle etymologisk sett bety «jeg så», men betyr «jeg ser». Blant ordene som har preteritum-presens er bl. a. ''áihan'' «å eier» og ''kunnan'' «å kunne».