Redigerer Georg Philipp Telemann (avsnitt)

=== Ry i Telemanns levetid ===
[[Fil:Telemann7.jpg|thumb|Telemann, Tittelplate til ''Bibliothek der schönen Wissenschaften und der freyen Künste'' etter et portrett av Lichtensteger (1764)]]
Ved siden av de prestisjetunge postene og tilbudene fra hoff- og byborgerkretser, viser også kilder fra kunstneriske og populære kretser at Telemann opplevde en høy og stadig voksende anseelse. Mens han allerede i Frankfurt var kjent langt over bygrensene nådde ryet hans et høydepunkt i Hamburg. Det faktum at han tok i bruk populære musikalske nyskapninger, en sunn [[forretningssans]] og en uforferdet måte å omgås personer fra de høyeste sosiale sirkler, har nok vært medvirkende årsaker til hans enestående karriere.

At Telemann var en europeisk berømthet viser seg eksempelvis av bestillingslistene til ''Tafelmusik'' og ''Nouveaux Quatuors'', der man finner navn fra Frankrike, Italia, Danmark, Sveits, Nederland, Latvia, Spania og Norge, såvel som Händel fra England. Invitasjoner og komposisjonsoppdrag fra Danmark, Spania, Baltikum og Frankrike viser også hans internasjonale ry, likeså et tilbud fra [[St. Petersburg]] om å bygge opp et hoffkapell hos den russiske tsar. Telemanns mest populære verk ble i stort omfang skrevet av, og kom også i piratutgaver.

Ved siden av Telemanns uttrykkskraft og melodiske innfallsrikdom, verdsatte samtiden det internasjonale preget i musikken hans. Johann Adolf Scheibe la vekt på at Johann Sebastian Bachs verk ikke ''«i noe tilfelle viste slikt ettertrykk, overbevisning og fornuftig ettertenksomhet [...som musikken til Telemann og [[Carl Heinrich Graun|Graun]]...] Telemanns fornuftige lidenskap har gjort disse utenlandske komposisjonene kjent og verdsatt i Tyskland, […] og gjennom ham har vi fått oppleve den franske musikkens skjønnhet og ynde […]»''.<ref>Johann Sebastian Bachs Werke seien ''„keinesfalls von solchem Nachdruck, Überzeugung und vernünftigem Nachdenken […wie diejenigen von Telemann und Graun…] Das vernünftige Feuer eines Telemanns hat auch in Deutschland diese ausländische Musikgattungen bekannt und beliebt gemacht […] Dieser geschickte Mann hat sich auch sehr oft in seinen Kirchensachen derselben mit guter Wirkung bedienet, und durch ihn haben wir die Schönheit und die Anmut der französischen Musik mit nicht geringem Vergnügen empfunden“''</ref><ref>Johann Scheibe: ''Der critische Musikus'', 2. Auflage, 1745, s. 146f. Sitert av Fleischhauer 1967/68, s. 182</ref> Også  [[Lorenz Christoph Mizler|Mizler]], [[Johann Friedrich Agricola|Agricola]] og [[Johann Joachim Quantz|Quantz]] verdsatte det internasjonale tilsnittet i Telemanns musikk.

Under tiden i Hamburg, etter at Händel hadde reist til England, var Telemann den mest kjente komponisten i den tyskspråklige verden. Kirkemusikken hans ble satt spesielt stor pris på, og ble oppført i små og store kirker over hele Tyskland, og til dels i utlandet. Musikkritikeren ''Jakob Adlung'' skrev i 1758 at det knapt fantes en tysk kirke som Telemanns kantater ikke hadde blitt oppført i. Under en sammenligning med Bach kalte ''Friedrich Wilhelm Zachariä'' Telemann for ''«Den hellige tonekunsts far»''.<ref>''„Vater der heiligen Tonkunst“''</ref><ref>Friedrich Wilhelm Zachariä: ''Die Tageszeiten'' (1754). I: ''Poetische Schriften'', Bd. II, Braunschweig 1772, s. 83. Sitert av Fleischhauer 1969/70, s. 41</ref> Selv om Telemanns teatralske kirkemusikalske stil opprinnelig møtte motbør, vant den med tida allmenn aksept.

Mattheson hørte til de som mislikte Telemanns musikalske naturskildringer. I motsetning til kritikken mot tonemalerier som satte inn etter Telemanns død, dreide Matthesons innvendinger først og fremst om at han ville beskytte musikk som en menneskelig uttrykksform mot beskrivelsen av den «umusikalske» natur. Den uvanlige harmonikken fikk en blandet mottakelse, men ble stort sett akseptert når den ble brukt som uttrykksfremmende middel. Komikken og mangelen på «skamfølelse» (Mattheson) i Telemanns operaer ble til dels kritisert, likeså den den gang så vanlige blandingen av tysk og italiensk tekst.