Redigerer Galakse (avsnitt)

=== Dannelse ===
[[Fil:Young Galaxy Accreting Material.jpg|miniatyr|En kunstners fremstilling av en ung galakse som akkreterer materialer.{{Byline|[[Det europeiske sørobservatorium|ESO]]/L. Calçada}}]]
Nåværende kosmologiske modeller av det tidlige universet bygger på [[Big Bang]]-teorien. Ca. {{Formatnum:300000}}&nbsp;år etter denne hendelsen begynte [[atom]]er av [[hydrogen]] og [[helium]] å dannes i en hendelse kalt [[rekombinasjon (kosmologi)|rekombinasjon]]. Nesten alt hydrogenet var nøytralt (ikke-ionisert) og lett absorbert, og ingen stjerner hadde til da blitt dannet. Derfor har denne perioden blitt kalt den «mørke tiden». Det var fra tetthetssvingninger (eller [[anisotropi]]sk uregelmessigheter) i denne opprinnelige materien at større strukturer begynte å oppstå. Dermed startet masser fra [[baryon]]sk materie å kondensere innenfor haloer av [[kald mørk materie]].<ref name="hqrdvj" /><ref name="rmaa17_107" group="L" /> Disse opprinnelige strukturene ble til slutt det vi i dag ser som galakser.

I 2006 ble det oppdaget at galaksen [[IOK-1]] har en [[rødforskyvning]] på 6,96, som tilsvarer 750&nbsp;millioner år etter Big Bang. Den er dermed den fjerneste og eldste galaksen som har blitt observert.<ref name="McMahon2006" group="L" /> Noen vitenskapsmenn har hevdet at andre objekter (som [[Abell 1835 IR1916]]) har høyere rødforskyvning (og derfor ses i et tidligere stadium av universets utvikling), men IOK-1s alder og sammensetning er mer pålitelig etablert. Slike tidlige [[protogalakse]]r må ha vokst fram i den såkalte «mørke tiden».<ref name="hqrdvj" />

Den detaljerte prosessen under en slik tidlig dannelse av galakser er et stort åpent spørsmål. Teoriene kan deles inn i to kategorier: ''ovenfra og ned'' og ''nedenfra og opp''. I ovenfra og ned-teorien (slik som Eggen-Lynden-Bell-Sandage-modellen [ELS]) dannes protogalakser i en enorm kollaps som varer omtrent hundre millioner år.<ref name="Eggen1962" group="L" /> I nedenfra og opp-teorien (slik som Searle-Zinn-modellen [SZ]) dannes mindre strukturer som [[kulehop]]er først, og deretter akkreterer en rekke slike legemer til å bli en større galakse.<ref name="Searle1978" group="L" />

Så snart protogalaksene begynte å dannes og trekke seg sammen dukket de første [[Galaktisk halo|halo-stjernene]] (kalt [[Metallisitet|populasjon III-stjerner]]) opp i dem. De var sammensatt nesten utelukkende av hydrogen og helium, og kan ha vært massive. I så fall ville disse stjernene raskt ha konsumert tilførselen av brennstoff og blitt [[supernova]]er som frigjorde tunge [[grunnstoff]]er inn i den [[interstellar materie|interstellare materien]].<ref name="Heger2002" group="L" /> Denne første generasjonen av stjerner re-ioniserte det omkringliggende nøytrale hydrogenet og skapte ekspansjonsbobler av rom som lys lett kunne ferdes gjennom.<ref name="Barkana1999" group="L" />