Redigerer Friedrich von Schelling (avsnitt)

=== Før 1930-tallet ===
Schelling fikk umiddelbart innflytelse i sin samtid som romantikkens fremste tenker. Robert J. Richards sier om Schellings naturfilosofiske verker at de introduserte «radikale fortolkninger av naturen som kom til å gi gjenlyd i vitenskapene, og særlig i biologien i det påfølgende århundret».<ref>Robert J. Richards, ''The Romantic Conception of Life: Science and Philosophy in the Age of Goethe'', University of Chicago Press, 1987, s. 127f.</ref> Schellings kunstfilosofi og begrep om det ubevisste tok også feste i samtiden. Gjennom [[Samuel Taylor Coleridge|Samuel T. Coleridge]] nådde Schelling den engelskspråklige verden. Hans tenkning forlater romantikken i 1809 når den antar et kristent perspektiv, og han påvirker i så måte [[Arthur Schopenhauer]] og Kierkegaard. Deretter lever hans filosofi et avsondret liv helt frem til 1841 i Berlin. Han makter imidlertid ikke å bevege tidsånden, og igjen forsvinner han ut av den allmenne oppmerksomheten.

Utover århundret forble Schelling en parentes i fagfilosofien, men ny-kantianeren Fischer gir ham en høy stjerne: «Schelling var den første til å uttrykke med fullstendig klarhet og fra et filosofisk ståsted prinsippet om organisk utvikling som er grunnleggende for darwinismen av i dag.»<ref>Kuno Fischer, ''Friedrich Wilhelm Joseph Schelling'', 2 bd., i ''Geschichte der neuern Philosophie'', bd. 6, Carl Winter’s Universitätsbuchhandlung, 1872, 2:448.</ref> På 1910- og -20-tallet tenderte filosofene, som ny-kantianeren [[Wilhelm Windelband]] eller ny-hegelianeren [[Richard Kroner]], mot å beskrive Schelling som en overgangsfigur fra Kant til Hegel. Hans senere filosofi ble gjerne ignorert – hovedinteressen lå i natur- og kunstfilosofien fra midten av 1790-tallet og en håndfull år etter århundreskiftet.