Redigerer Endurance-ekspedisjonen (avsnitt)

== Hjemkomst og etterspill ==
Ekspedisjonen hadde hatt sin siste kontakt med sivilisasjonen i 1914, og var uvitende om forløpet av [[første verdenskrig]]. Nyheten om Shackletons ankomst på Falklandsøyene overskygget knapt krigsnyhetene i britiske aviser 2. juni 1916.<ref>Huntford, s. 605–06</ref> Ekspedisjonen vendte hjem i flere puljer på et kritisk stadium av krigen, uten de vanlige honnørene og offentlig mottakelse. Da Shackleton selv omsider returnerte til England 29. mai 1917 etter en kort foredragstur i USA, ble det knapt lagt merke til.<ref>Huntford, s. 647</ref>

Flesteparten av ekspedisjonsmedlemmene gikk rett inn i krigstjeneste da de vendte tilbake fra Antarktis. I løpet av krigens siste år døde tre av dem – Tim McCarthy som var med på seilasen med «James Caird» og Antarktis-veteranen Alfred Cheetham ble begge drept i kamp, mens Ernest Wild døde av [[tyfoidfeber]] under tjeneste i Middelhavet. Flere andre ble skadet, og mange mottok dekorasjoner for tapperhet.<ref>Shackleton, s. 339–41</ref> Etter et propagandaoppdrag i Buenos Aires, ble Shackleton de siste ukene av krigen sendt på et spesialoppdrag til [[Murmansk]] med majors grad.<ref>Fisher, s. 432</ref> Dette oppholdt ham fram til mars 1919.

Shackleton organiserte deretter sin siste Antarktis-ekspedisjon, [[Shackleton–Rowett-ekspedisjonen]], som seilte fra London 17. september 1921 med [[DS «Quest»|«Quest»]]. Shackleton døde av et [[hjerteinfarkt]] 5. januar 1922 da «Quest» befant seg ved Sør-Georgia. Av deltakerne på Endurance-ekspedisjonen, deltok Wild, Worsley, Macklin, McIlroy, Hussey, Kerr, McLeod og kokken Green på Shackleton–Rowett-ekspedisjonen. Etter Shackletons død ble det opprinnelige programmet, som inkluderte utforskning av [[Enderby Land]], skrinlagt.<ref>Mills, s. 289</ref> Wild ledet en kort sjøreise som bragte dem til Elefantøya. De ankret opp ved Cape Wild og var i stand til å se de gamle landemerkene, men værforholdene hindret dem i å gå i land.<ref>Mills, s. 304–05</ref>

Det tok mer enn 40 år fra Shackletons forsøk før den første vellykkede kryssingen av Antarktis ble gjennomført av [[Samveldets trans-antarktiske ekspedisjon]] 1955–58. Denne ekspedisjonen startet kryssingen ved [[Vahselbukta]] og fulgte en rute som unngikk Beardmorebreen og mye av Rossbarrieren ved å følge [[Skeltonbreen]] ned fra polarplatået. Hele ferden ble gjennomført på 98 dager.<ref>Fuchs & Hillary, s. 293</ref>