Redigerer Den kinesiske borgerkrig (avsnitt)

==Etter 1949/50==
De fleste observatører antok at kommunistene ville invadere Taiwan og styrte Chiangs regjering. På fastlandet var det bare isolerte lommer av motstand, og de overgav seg raskt. Et kommunistisk forsøk på å erobre den nasjonalistkontrollerte øya [[Quemoy]] ble stått tilbake i slaget ved Kuningtou, og det stanset de kommunistiske invasjonsforsøkene. I desember 1949 utropte Ching Kai-Shek [[Taipeh]] som midlertidig hovedstad for Republikken Kina; den offisielle hovedstaden forble det nå kommunistiskstyrte [[Nanjing]].

USA viste ingen iver i fortsatt støtte til Kuomintang, men endret innstilling totalt etter den [[Nord-Korea|nordkoreanske]] invasjon av [[Sør-Korea]] den [[25. juni]] [[1950]]. President [[Harry S. Truman]] beordret den amerikanske stillehavsflåten inn i [[Taiwanstredet]], og dermed var mulighetene for en kommunistisk invasjon blokkert. Amerikanerne hadde imidlertid ingen lignende blokade av farvannene ved øya [[Hainan]], og kommunistene hadde klart å erobre øya i mai 1950.

Periodiske trefninger mellom KMT og kommunistene fant sted i perifere områder av Fastlands-Kina og særlig langs fastlandskysten mot Taiwanstredet under [[1950-årene|1950-]] og [[1960-årene]]. Det dreide seg blant annet om kommandoangrep, bombetokter og kystbombardering fra Kuomintang-siden.

En gruppe på rundt 1.200 KMT-soldater hadde kommet seg over til [[Burma]] og fortsatte angrep inn i den sørkinesiske provinsen [[Yunnan]], under ledelse av general [[Li Mi]]. Lis styrker vokste i antall til ca. 6&nbsp;000, men i [[1954]] trakk de seg ut av Burma og avdelingene ble oppløst.

Den vedvarende kommunistiske beskytningen av øyene [[Quemoy]] og [[Matsu-øyene|Matsu]], som først ble avsluttet i [[1979]], kan også betraktes som et etterslep av den aldri formelt avsluttede kinesiske borgerkrig.