Redigerer Dareios I av Persia (avsnitt)

=== Økonomi ===
[[Fil:Achaemenid coin daric 420BC front.jpg|thumb|Persisk [[dareik]] i gull (med en renhet på 95,83 %) ble kun utstedt av kongen selv, ca 490 f.Kr.]]
Dareios innførte en ny universal [[valuta]], [[dareik]], en gang før 500 f.Kr. Dareios benyttet myntsystemet som en internasjonal valuta for å regulere handelen over hele riket. Dareik ble også anerkjent utenfor grensene i riket, eksempelvis på steder som keltiske Sentral-Europa og Øst-Europa. Det var to typer av dareiker, en i gull og en sølv. Kun kongen kunne prege gulldareiker, betydningsfulle generaler og satraper preget sølvdareiker, de sistnevnte pleide vanligvis å rekruttere greske [[leiesoldat]]er i [[Anatolia]]. Dareiken var en betydelig oppmuntring for internasjonal handel, handelsvarer som tekstiler, tepper, redskaper og metallobjekter begynte å bli fraktet over hele [[Asia]], [[Europa]] og [[Afrika]]. For ytterligere å støtte handelen, bygde Dareios kongelige hovedveier, et postsystem og [[Fønikia|fønikiskbasert]] kommersiell shipping.

Dareiken forbedret også regjeringens inntekter da den førte til nye skatter på land, busetning og markedsplasser. Det førte også til registrering av landområder. Det ble oppmålt og skattlagt tilsvarende. De økte inntektene bidro til å opprettholde og utbygge den eksisterende infrastrukturen. De økte inntektene kom også [[irrigasjon]]sprosjekter til gode ved tørre landområder. Det nye skattesystemet førte også til opprettelsen av statsbanksystem og [[bank]]firmaer. En av de mest kjente bankfirmaene var «Murashu og sønner», basert i [[Nippur]].<ref>Farrokh (2007), s. 65.</ref> Bankene ga lån og kreditt til klienter.<ref>Farrokh (2007), s. 65-66.</ref>

Dareiken ble kalt for ''dārayaka'' innenfor riket og var antagelig oppkalt etter Dareios selv. I en anstrengelse for å bedre handelen ytterligere, bygde han kanaler, undergrunnsvannsystemer og veistasjoner over hele riket, slik at det var et system av reiseautorasjon for kongen, satraper og andre høye myndighetspersoner som gjorde det mulig for den reisende å få forsyninger ved daglige stoppesteder.<ref>Verlag (2009), s. 86.</ref><ref name="Moulton 2005, s. 48">Moulton (2005), s. 48.</ref>