Redigerer Danmark (avsnitt)

=== Demokrati, industrialisering og verdenskriger ===
{{Utdypende artikkel|Danmarks historie (1814–1848)}}
Etter freden i Wien besto det danske monarkiet av kongeriket og [[hertugdømmene]] [[Hertugdømmet Slesvig|Slesvig]], [[Holstein]] og [[Lauenborg]] samt koloniene. Slesvig har vært et dansk [[len]] med både dansk- og tysktalende befolkning, mens Holstein og Lauenburg var tyske len og dermed medlemmer av det [[tyske forbund]]. Tysksinnede i [[Rådgivende provinsialstenderforsamlinger (Danmark)|stenderforsamlingene]] i Slesvig og Holstein ønsket en sterkere tilknytning til Tyskland. Den danske politikken derimot var splittet mellom den konservative [[Helstatspolitikk]]en og den [[De Nationalliberale|nasjonalliberale]] [[Ejderpolitikken|Ejderpolitikk]]. Helstatsfolkene ville bevare den dansk-tyske helstaten med den danske kongen som hertug i Slesvig og Holstein. Ejderfolkene ville forene Slesvig med Danmark i en dansk nasjonalstat. Tyske og danske nasjonalliberale sto uforsonlig mot hverandre. Spørsmålet var om Slesvig skulle være dansk eller tysk. Dette førte til et opprør mot Danmark og den [[første slesvigske krig]]. Da Danmark fikk støtte fra Storbritannia og da krigens forløp falt ut til dansk fordel, ble [[status quo]] gjenopprettet. I [[London-protokollen]] fra 1852 måtte Danmark love å ikke knytte Slesvig eller Sønderjylland nærmere til kongeriket enn Holstein.
I forbindelse med revolusjonene i Europa i (1848) fikk Danmark en fri og demokratisk [[Danmarks grunnlov|forfatning]] i [[1849]]. 
[[Fil:Grundlovgivende rigsforsamling - Constantin Hansen.jpg|thumb|''[[Den Grundlovgivende Rigsforsamling (maleri)|Den grunnlovgivende forsamling]]'' den 23. oktober 1848. Maleri av [[Constantin Hansen]].]]
De underliggende skillelinjene var imidlertid ikke fjernet, og i 1864 brøt den [[andre slesvigske krig]] ut. Nå hadde ikke landet engelsk støtte, [[skandinavisme]]n førte heller ikke til militær hjelp og den danske hæren led en rekke ydmykende nederlag spesielt i [[kampene ved Dybbøl]]. Resultatet ble tapet av hertugdømmene inkludert den dansktalende delen av Slesvig. Dermed var Danmark blitt en fullstendig dansk småstat.

Rundt [[1870]] kom [[industrialisering]]en i gang i Danmark og den ble iverksatt ved at man anla et tett nett av jernbane-, ferge- og fraktbåtforbindelser mellom landsdelene. Samtidig innebar oppsvinget i landbruket en økning av kjøpekraften hos landbefolkningen. Og ettersom [[Landboreformene|utstykningen]] medførte et overskudd av mennesker, fikk de næringsdrivende i byene en kjærkommen reserve av billig arbeidskraft. Å huse alle disse nye innflytterne skjedde svært tilfeldig og en rekke epidemier herjet København og de større provinsbyene. Ved hjelp av kloakksystemer, opprettelse av skoler og utbygging av helsevesenet fikk man etter hvert kontroll over sykdommene. På arbeidsmarkedsfronten lyktes det å dempe uroen ettersom det danske arbeidsmarkedet i forbindelse med Storkonflikten i [[1899]] fikk sin avtale hvor fagbevegelsen anerkjente arbeidsgivernes rett til å lede og fordele arbeidet og arbeiderne fikk rett til å organisere seg.<ref name="Christensen" />

Danmark holdt seg utenfor [[første verdenskrig]] og forsyninger til de krigførende landene ga arbeid og fortjeneste til mange. Etter hvert fikk kvinnene også stemmerett (1915).<ref name="kvinner" /> Det tyske nederlaget i 1918 medførte en folkeavstemning slik at Nord-Slesvig ved [[Slien]] ble gjenforent med Danmark, men avstemningsvilkårene innebar at det ble skapt et tysk mindretall i Danmark og et dansk i Tyskland. Den økonomiske krisen i 1930-årene medførte massearbeidsløshet, men også forbedring av «samfunnets støtter» til dårlig stilte. Med gjenoppbyggingen av de europeiske stormaktene kom det igjen fart i produksjonen i Danmark og ved krigsutbruddet i [[1939]] var det optimisme hos alle. Selv om Danmark ble [[Angrepet på Danmark i 1940|okkupert i 1940]] [[Danmark under andre verdenskrig|opprettholdt landet sin egen regjering]] inntil 1943, men det oppsto etter hvert en så [[Dansk motstandsbevegelse|sterk motstandsbevegelse]] at landet kunne telles med blant de allierte landene som opprettet [[FN]] i 1945.<ref name="Frisch" /> Den [[17. juni]] [[1944]] erklærte [[Island]] seg som selvstendig nasjon og dette ble anerkjent av den danske regjeringen i [[1945]].