Redigerer Daniels bok (avsnitt)

== Daniel i den jødisk-kristne tradisjonen ==
=== Daniel profeten ===
Tilsvarende det tradisjonelle synet i [[jødedom]]men,<ref name = "Tyndale, 350"> Tyndale 2001, s. 350</ref> har konservative [[Kristendom|kristne]] sett på ''Daniels bok'' som skrevet av profeten Daniel selv. Han skal ha skrevet boken en gang rundt 536 f.Kr. etter å ha blitt holdt i fangenskap i rundt 70 år.<ref name="Nelson, 328"/> Men i motsetningen til jødedommen betrakter disse kristne Daniels visjoner som profetiske. Daniel spådde, hevdes det, at rikene til [[Babylonia]] og [[Persia]] ville bli etterfulgt av [[Hellenistisk sivilisasjon|grekere]] under [[Aleksander den store]]. Daniel forutså også at det greske, hellenistiske riket ville bli delt opp blant Aleksanders fire generaler ved hans død. Daniel spådde deretter at det jødiske folket ville lide store forfølgelser under en myndighetsperson som ville komme til makten etter Aleksanders død. Mange kristne har tolket denne herskeren som [[Antiokos IV Epifanes]], den greske herskeren av [[Syria]]. I historien forfulgte Antiokos jødene nådeløst i tiden 176-164 f.Kr.,<ref name="Nelson, 328"/> noe som førte til [[det makkabeiske opprør]] i 167 f.Kr.<ref>Steinberg 2009, ss. 52–53</ref>

I [[Evangeliet etter Matteus|''Matteusevangeliet'']] [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=MAT&chapter=24 24:15]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} gir Jesus vitnesbyrd til Daniel: «Når dere ser at ''det motbydelige som ødelegger'', det som profeten Daniel har talt om, står på hellig sted – la den som leser opp, tyde det!» I den hebraiske delen av ''Daniels bok'', kapittel [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=DAN&chapter=8 8-12]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, snakker Daniel om denne styggedommen ved ensomheten i de to siste kapitlene, men det klargjør ikke hvem som skrev de arameiske delene av kapitlene [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=DAN&chapter=2 2-7]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}.<ref name = "Tyndale, 350"/>

=== Kristen eksatologi ===
«Sangen om tre hellige ungdommer» er del av ''matutin'', morgenbønn, i [[den ortodokse kirke]], i [[katolisisme]]n er ''laudes'', morgenbønn, på søndager og festdager.

De ulike episodene i den første halvparten av ''Daniels bok'' er benyttet av kristne som moralfortellinger, og er ofte forstått som bebudelser av hendelser i [[Det nye testamente]].

Den apokalyptiske seksjonen er viktig for kristne for bildet «kom en som var lik en [[Menneskesønnen|menneskesønn]]» (''Daniels bok'' [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=DAN&chapter=7 7:13]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}), og [[Jesus]] er presentert ved å benytte den samme ordlyden i ''[[Johannes' åpenbaring]]'' 1:13.<ref>Nettbibelen: ''Johannes' åpenbaring'' [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=REV&chapter=1 1:13]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}: «...og midt mellom lysestakene ''en som var lik en menneskesønn'', kledd i en fotsid kjortel og med et belte av gull om brystet.»</ref> Forbindelsen med Daniels visjoner (i motsetningen til anvendelsen i ''[[Esekiels bok]]'') er gjort uttrykkelig i ''[[Evangeliet etter Matteus]]'' og ''[[Evangeliet etter Markus]]''.<ref name="Matt_Mark">Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=MAT&chapter=26 ''Evangeliet etter Matteus'' 26:64]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} & [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=MRK&chapter=14 ''Evangeliet etter Markus'' 14:62]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> I henhold til evangeliene benyttet Jesus betegnelsen «menneskesønnen» som det foretrukne navnet på seg selv.<ref name="Matt_Mark"/> Kristne ser tidvis på dette som et krav fra Jesus at han er [[Messias]]. I henhold til en del kristne teologer representerer «menneskesønnen» det tilsvarende henvisningen «Den høyestes hellige» (''Daniels bok'' [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=DAN&chapter=7 7:18]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}) og Jesus benyttet tittelen «menneskesønnen» som en særskilt referanse til seg selv.<ref>Achtemeier, Paul J.; Green, Joel B.; Thompson, Marianne Meye (2001): [http://books.google.no/books?id=GP2VY68mp7AC&pg=PA233&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false ''Introducing the New Testament: its literature and theology''], Wm. B. Eerdmans Publishing, s. 233</ref><ref>Burkett, Delbert Royce (2002): [http://books.google.ca/books?id=EcsQknxV-xQC&pg=PA64#v=onepage&q&f=false ''An introduction to the New Testament and the origins of Christianity''], Cambridge University Press, s. 64</ref> Senere jødiske tolkninger har fremmet dette som en jødisk Messias. Slike tolkninger opptrer i likhetene mellom ''[[Enoks bok]]'' og ''[[Fjerde Esra]]''.<ref>Reynolds, Benjamin E. (2008): [http://books.google.com/?id=S_lMRtGEuAsC&pg=PA43 ''The apocalyptic son of man in the gospel of John'']. Tübingen: Mohr Siebeck. ISBN 978-3-16-149726-1. s. 43.</ref><ref>Wright, N. T. (1992): [http://books.google.com/?id=PuTxOT4syCkC&pg=PA316 ''Christian origins and the question of God'']. Minneapolis: Fortress Press. ISBN 978-0-8006-2681-5. s. 316</ref>

I avsnittet om trengselstiden, «det motbydelige som ødelegger» (Markus [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=MRK&chapter=13 13:14]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} & Matteus [http://www.bibel.no/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=MAT&chapter=24 24:15]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}) benytter [[Jesus]] seg av Daniels profeti om en ødeleggende helligbrøde i tempelet, «På motbydelighetens vinger kommer han som ødelegger», (''Daniels bok'' [http://www.bibel.no/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=DAN&chapter=9 9:27]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}) og «Noen av hans hærstyrker kommer og vanhelliger tempelborgen, avskaffer det daglige offeret og stiller opp det motbydelige som ødelegger» (''Daniels bok'' [http://www.bibel.no/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=DAN&chapter=11 11:31]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}) som henviser tilsynelatende til en framtidig hendelse, ødeleggelsen av [[Jerusalem]] i år [[70]] e.Kr.<ref>Blomberg, Craig (1997): ''Jesus and the Gospels'', Apollos, ss. 322-326</ref><ref>Wright, N. T. (1992): [http://books.google.com/?id=ms-xtRQoLUIC&pg=PA352 ''Christian origins and the question of God. Volume 2, Jesus and the victory of God'']. Minneapolis: Fortress Press. s. 352.</ref> I henhold til Jesu ord, vil denne hendelsen involvere riving av tempelet, flukt fra [[Judea]], og det vil skje i Jesu egen generasjon (Markus [http://www.bibel.no/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=MRK&chapter=13 13:2-4]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}). Mange kristne har i dag benyttet denne spådommen på nytt for den endelige prøvelse umiddelbart foregående [[Dommens dag]]. En del betrakter [[profetien om de sytti ukene]],<ref>[http://www.bibelstudier.no/pdf/06/060307.pdf 70 uker] {{Wayback|url=http://www.bibelstudier.no/pdf/06/060307.pdf |date=20070508060104 }} (PDF), Bibelstudier</ref> til å være særlig påtagelig grunnet hva de tolker som en profetisk nøyaktighet.

I henhold til en del lærde er ''Daniels bok'' [https://www.bible.com/no/bible/102/dan.12.2 12:2] om trengsel og frelse i endetiden den klareste referanse i det hebraiske skriftene til de dødes oppstandelse,<ref>Hartman & Di Lel la, 1990, s. 419</ref> hvor mange «landsmenn» vekkes fra døden, en del til evig liv og en del til evig skam. Denne troen er også uttrykt i [[Andre Makkabeerbok]] 7:14 og er knyttet til, som i ''Daniels bok'', oppfatningen om guddommelig straff.<ref>Rahner, Karl (1975): [http://books.google.ca/books?id=WtnR-6_PlJAC&pg=PA1444#v=onepage&q&f=false ''Encyclopedia of theology: the concise Sacramentum mundi''], Continuum International Publishing Group, s. 1443</ref>

=== Tradisjonelle gravsteder ===
Flere steder har blitt lokalisert for graven til Daniel, minst seks ulike steder, men graven i [[Susa]] i [[Iran]] er den som er oftest nevnt, først gang fremmet av [[Benjamin av Tudela]] som besøkte [[Asia]] i årene [[1160]] og [[1163]]. Andre steder er [[Babylon]], [[Kirkuk]] og [[Muqdadiyah]] i [[Irak]], [[Izeh|Malamir]] (Izeh) i [[Iran]], og [[Samarkand]] i [[Usbekistan]].