Redigerer Dampmaskin (avsnitt)

==== Skipsmaskiner ====
[[Fil:TMW 677 - Triple expansion compound steam engine.jpg|mini|Dobbeltvirkende trippelekspansjonsdampmaskin gjennomskåret. Høytrykkssylinderen til venstre, mellomtrykk i midten og lavtrykkssylinderen til høyre. Sleidene som styrer dampen på hver sin side av stemplene sees til venstre for hver av sylindrene de tilhører. Denne har stått i en Østerriksk torpedobåt fra 1888. Ytelsen var 660 kW og rotasjonshastighet 280-370 [[rpm]].]]

Allerede James Watt var inne på tanken om å drive et skip med dampmaskin. Blant annet snakket han om en ''«spiralformet åre»'' drevet av en dampmaskin, altså en idé til en propell. Det var imidlertid briten [[Jonathan Hulls]] (1699–1758) som først gjorde forsøk med en dampdrevet båt, der skovlhjul på siden ble brukt for fremdrift. Hans forsøk skal ha skjedd rundt 1736, men var ikke spesielt vellykket.<ref>[[#W|Wetting: ''Ilden, hjulet og mennesket'' side 49.]]</ref> Senere greide amerikaneren John Fitch (1743–1798) å lage en fungerende dampdrevet båt som ble demonstrert i Philadelphia i august 1787. Denne ble brukt i forsøk med post- og passasjerbefordring.<ref>[[#W|Wetting: ''Ilden, hjulet og mennesket'' side 50.]]</ref>

Det første dampskip for passasjerer ble bygget av Henry Bell (1767–1830) i 1812 og fikk navnet «Comet». Dette gikk mellom [[Greenock]] og [[Glasgow]], før det ble ødelagt i 1820. I løpet av dets levetid var det blitt bygget flere dampskip både i Europa og USA, de fleste for transport på elver.<ref>[[#W|Wetting: ''Ilden, hjulet og mennesket'' side 51.]]</ref>  Det første dampskip over Atlanteren var «Savannah», dette hadde både seil og dampmaskin. På sin jomfrutur i 1819 brukte det 29 dager fra New York til England. På seilasen var dampmaskinen i drift bare rundt 80 timer. Skipet fortsatte inn Nordsjøen, helt til Sankt Petersburg. På tilbaketuren var skipet innom [[Norskekysten]]. Sjøfolk som så skipet mente at ting ikke gikk riktig for seg, for som det ble sagt, kan en ikke «koke seg over Atlanterhavet».<ref>[[#W|Wetting: ''Ilden, hjulet og mennesket'' side 53.]]</ref> Frem til 1838 var det bare noen få seilskip med dampmaskin ombord som dro over Atlanteren, men dette året krysset britiske DS «Sirius» Atlanteren kun med dampmaskin som fremdriftsmiddel. Det store gjennombruddet for dampskip kom i 1880-årene, da denne teknologien ble så godt utviklet at seilskip gradvis ble fortrengt.<ref>[[#W|Wetting: ''Ilden, hjulet og mennesket'' side 54.]]</ref>

Mot slutten av 1800-tallet kom flertrinns dampmaskiner i utbredt bruk. Disse virker ved at damp fra en sylinder føres ut og utnyttes videre i neste trinn der sylinderen har større volum. Etter som dampen fortsatt har trykk, kan den utnyttes slik at neste sylinders større volum kompenserer for det lavere trykket. Dermed oppnås økt virkningsgrad. Spesielt på skip ble slike maskiner benyttet hvor høy virkningsgrad var viktig for å redusere vekten av kullbeholdningen.<ref name="Hunter 1985"/> I 1883 hadde en oppnådd å konstruere maskiner med en ytelse på opptil 10&nbsp;000&nbsp;hk.<ref name="ReferenceA"/> 

Før og under [[første verdenskrig]] var stempeldampmaskiner dominerende for skip. Imidlertid ble ofte stempelmaskiner erstattet av [[dampturbin]]er der stor hastighet var nødvendig, for eksempel i [[krigsskip]] og [[cruiseskip]]. {{HMS|Dreadnought|1906|6}}, bygget i 1905, var det første store krigsskip som erstattet den velprøvde teknologien med stempelmotor med den da nye dampturbinen.<ref>{{cite book|last=Burt|first=R. A.|title=British Battleships of World War One|url=https://archive.org/details/bwb_P9-EIZ-549|publisher=Naval Institute Press|location=Annapolis, Maryland|year=1986|isbn=0-87021-863-8|page=[https://archive.org/details/bwb_P9-EIZ-549/page/31 31]}}</ref><ref>Brooks, John. ''Dreadnought Gunnery at the Battle of Jutland''. [Pg. 14]</ref> Fremskritt i utformingen av [[forbrenningsmotor]]er førte til en gradvis overgang til disse maskinene i handelsskip.<ref Name="Wiser" /> Dampturbiner har imidlertid vært anvendt en del på store skip utover på 1900-tallet.<ref>[[#I|Imsland: ''Skipsmaskinlære'' side 8 og 252.]]</ref>