Redigerer Bulgarias historie (avsnitt)

== Den andre verdenskrig ==
Ved utbruddet av den [[andre verdenskrig]] erklærte den bulgarske regjering ledet av statsminister [[Bogdan Filov]] at landet skulle være [[nøytralitet|nøytralt]]. Den stilte seg avventende, men håpet å oppnå territoriale gevinster uten kamphandlinger, særlig landområder med betydelig bulgarsk befolkning som nabolandene hadde okkupert etter den siste Balkankrigen og den første verdenskrig. Det ble imidlertid klart at Bulgarias sentrale geopolitiske beliggenhet på Balkan nødvendigvis måtte føre til sterkt press fra begge sider. [[Tyrkia]] hadde inngått en [[ikkeangrepspakt]] med Bulgaria.

Bulgaria lyktes med støtte fra [[Aksemaktene]] å gjenvinne Sør-[[Dobrudsja]], som hadde vært en del av Romania siden 1913. [[Craiova-traktaten]], som ble inngått 7. september 1940 etter forhandlinger med Romania, styrket det bulgarske håpet om løse territoriale problemer uten at landet ble direkte involvert i krigen.

[[Fil:Map of Bulgaria during WWII.png|300px|thumb|Bulgaria i løpet av den andre verdenskrig.]]
Bulgaria ble tvunget til å gå sammen med Aksemaktene i 1941, da tyske tropper som forberedte invasjonen av Hellas fra Romania hadde nådd den bulgarske grensen og krevde tillatelse til å passere bulgarsk territorium. Truet av direkte militær konfrontasjon hadde tsar Boris III ikke annet valg enn å bli med i den [[Fascisme|fascistiske]] blokken. Dette skjedde offisielt da Bulgaria sluttet seg til [[tremaktspakten]] 1. mars 1941. Det var liten motstand i Bulgaria mot denne avgjørelsen, siden [[Sovjetunionen]] på dette tidspunkt fremdeles var bundet av [[Molotov–Ribbentrop-pakten]], ikkeangrepspakten med Tyskland. 

Etter at Tyskland hadde angrepet og okkupert Hellas i april 1941, fikk Bulgaria som takk for hjelpen sine deler av krigsbyttet: Vestre Thrakia og noen øyer i Egeerhavet fra Hellas, og store deler av Makedonia fra Jugoslavia. Tsar Boris var fortsatt innstilt på beholde så stor handlefrihet som mulig, og han lot ikke Bulgaria delta i angrepet på Sovjetunionen. I stedet ble bulgarske tropper satt til å avløse tyske okkupasjonsstyrker i Jugoslavia. Han avviste også tyske krav om å utlevere bulgarske [[jøder]] til [[Nazisme|nazistenes]] utryddelsesleire, noe som reddet rundt 50 000 jødiske liv. De ble likevel forfulgt, og mange ble plassert i landets egne arbeidsleire, og i de nylig okkuperte områdene i Thrakia og Makedonia fikk tyskerne anledning til å deportere jødene.

Den 15. august 1943 vendte tsar Boris tilbake til Bulgaria etter et møte med [[Hitler]] i Berlin. Han ble få dager senere rammet av en hjertesykdom og døde den 28. august. Siden kronprins [[Simeon av Sachsen-Coburg-Gotha|Simeon]] var umyndig, ble det opprettet et regentskap ledet av statsminister Filov. Mot slutten av krigen ble Sofia bombet under luftangrep, og regjeringen begynte å manøvrere for å trekke landet ut av krigen. Hemmelige kontakter med [[USA]] gjorde det imidlertid klart at de allierte ikke ville godta noe annet enn betingelsesløs [[kapitulasjon]]. Men regjeringen antok at befolkningen ikke ville gå med på å oppgi de nyvunne landområdene, og tysk nærvær i landet gjorde det vanskelig å bryte med Tyskland. Under sovjetisk press krevde Bulgaria i juli 1944 at tyskerne skulle evakuere sine tropper fra [[Varna]]. 

17. august erklærte Bulgaria seg som en nøytral stat og krevde en uke senere at alle tyske tropper måtte forlate landet. Men da sto den [[Røde Armé]] allerede i Romania, og Sovjetunionen meddelte at den ikke ville respektere Bulgarias nøytralitetserklæring. Tvertimot sendte Sovjetunionen krigserklæring til Bulgaria 5. september. Tyskerne hadde trukket seg ut av landet 7. september, og samme dag erklært Bulgaria krig mot Tyskland. Likevel gikk sovjetiske styrker over [[Donau]] 8. september og nådde Sofia den 17. september. Den venstreorienterte ''Fedrelandsfronten'' hadde da gjort oppstand i hovedstaden og allerede 9. september sammen med krigstrette soldater tatt kontroll over de viktigste regjeringsbygningene og styrtet regjeringen. Bulgarias hær deltok deretter i krigen på de alliertes side, og sammen med Den røde armé rykket den inn i Ungarn og videre inn i Østerrike.

Som en konsekvens av den andre verdenskrig ble et kommunistregime installert i Bulgaria med [[Georgi Dimitrov]] i spissen. Monarkiet ble avskaffet og tsar Simeon II gikk i eksil. [[Paristraktatene (1947)|Paristraktatene]] i 1947 bekreftet at Sør-Dobrudsja fortsatt skulle være en del av Bulgaria, noe som betydde at Bulgaria var den eneste av Tysklands allierte som økte sitt landområde på grunn av krigen. De okkuperte områdene ved Egeerhavet og i Makedonia ble gitt tilbake, mens 150 000 bulgarere ble utvist fra det vestlige Thrakia.