Redigerer Borgerkrigstiden (avsnitt)

=== Bygdene utvides ===

På tross av de store ødeleggelsene i ufredstidene økte også omfanget av bebyggelsen i bygdenorge, og tusenvis av nye plasser ble ryddet i utkantene av bygdene, i skogtrakter og i tidligere [[allmenning]]er. Disse fikk gjerne navneformer med [[rud|-rud]], -holt, -gjerde, -gard, -kot og -reit, navn som mange steder fortsatt er i bruk. I hele perioden fra ca. 1000 til ca. 1300 ble over 5000 rudgårder ryddet, flesteparten på Østlandet. De fleste rudgårdene hadde skrinn og steinete jord, og lå ofte i dalskyggene eller høyt oppe i liene.<ref name="Alnæs-293-296">Alnæs, Karsten (1999). ''Det ligger et land'' s. 293-296, i serien ''Historien om Norge'', Gyldendal/De norske Bokklubbene. ISBN 82-525-3945-9</ref>

Gårdsnavn fra denne perioden fikk navn etter hen som ryddet plassen først. Mange av navnene vitner om at nybyggerne hadde lav sosial status – eksempelvis med navn som Driterud, Pisserud og Stumperud. Mange gårder har også navn som i norrøn tid var brukt om [[trell]]er, noe som tyder på at mange tidligere trellefamilier fikk mulighet til å rydde seg plasser. På tross av usle kår for småbøndene ble sannsynligvis den sosiale ulikheten mindre med all nybyggingen.<ref name="Alnæs-293-296" />

Også på Vestlandet og i nord vokste nye grender fram i daler, fjordarmer og på enkelte øyer, selv om omfanget var mindre enn på Østlandet. Mange steder ble tidligere større gårdsbruk også splittet opp i mindre enheter, eventuelt ble mindre bruk skilt ut fra storgårder. I sistnevnte tilfeller ble nok ofte de nye brukerne [[leilending]]er under bonden på opphavsgården, selv om det er vanskelig å si noe sikkert om leilendingvesenet så tidlig som i borgerkrigstiden. De mange fattige småbøndene dannet i stor grad rekrutteringsgrunnlaget for mange av krigerflokkene i borgerkrigstiden, noe navn som [[slittungene]] («de som går i filler») vitner om.<ref name="Alnæs-293-296" />