Redigerer
Bakterier
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Metabolisme == Til forskjell fra høyere organismer, har bakterier en stor variasjon av metabolismer.<ref>Nealson K (1999). "Post-Viking microbiology: new approaches, new data, new insights". Orig Life Evol Biosph 29 (1): 73–93. PMID 11536899</ref> En nøkkelfunksjon til cellene er deres mulighet til å omsette kjemiske reaksjoner og organisere molekyler til spesifikke strukturer. Bakteriene er fleksible ved at de kan skifte metabolisme avhengig av omgivelsene.<ref name="uio-bakterier" /> Hovedproduktet av dette er vekst (replikasjon). Før dette kan skje må en rekke kjemiske reaksjoner i gang som samlet blir kalt for ''[[metabolisme]]''. Metaboliske reaksjoner er enten [[energi]]frigivende (''katabolisk reaksjon'') eller energikrevende (''anabolisk reaksjon'').<ref>[http://www.mansfield.ohio-state.edu/~sabedon/black05.htm Stephen T. Abedon, Ohio State University - Important words and concepts from Chapter 5, Black, 1999 (3/28/2003)] {{Wayback|url=http://www.mansfield.ohio-state.edu/~sabedon/black05.htm |date=20070511001546 }}</ref> Cellene består hovedsakelig av [[makromolekyl]]er (som igjen består av [[monomer]]er) og vann. Cellenes oppgave er å skaffe disse [[næringsstoff]]ene til å lage monomerer. Forskjellige organismer trenger forskjellige sett med næringsstoffer og de får disse molekylene i en eller annen form. Ikke alle næringsstoffene trengs i lik grad, de som trengs i størst skala blir kalt «makronæringsstoffer» og de i minst skala «mikronæringsstoffer».<ref>[http://www.bact.wisc.edu/Microtextbook/index.php?name=Sections&req=viewarticle&artid=3&page=1 Microbiology and Bacteriology - Macronutrients, Micronutrients and Growth Factors]</ref> Mange prokaryoter trenger [[organisk kjemi|organiske komponenter]] som deres kilde til [[karbon]]. Studier viser at bakteriene kan benytte ulike typer organiske molekyler som kilde til nytt cellemateriale. [[Aminosyre]]r, [[fettsyre]]r, [[organisk syre|organiske syrer]], [[sukker]], nitrogen baser, [[Aromater|aromatiske komponenter]] og et uendelig hav av andre molekyler som blir brukt som næringsstoff av ulike bakterier.<ref name="brock" /> Noen typer bakterier er ''autostrofer'' som betyr at de klarer å bygge organiske komponenter fra [[karbondioksid]] (CO<sub>2</sub>)<ref name="uio-bakterier" />. Energien får de fra enten [[lys]] eller [[uorganisk kjemi|uorganiske molekyler]]. [[Karbon]] er det viktigste [[grunnstoff]]et til bakterier, og en typisk bakteriecelle består av om lag 50 % [[karbon]] (tørrvekt). Etter karbon er [[nitrogen]] det viktigste næringsstoffet for bakterier. En typisk bakteriecelle består av ca. 12 % nitrogen (tørrvekt). Nitrogen er et viktig element i proteiner, nukleinsyrer og en rekke andre komponenter i cellen. Grunnstoffet finnes i både organisk og uorganisk form i naturen. Hovedmassen av nitrogen finnes i uorganisk form som [[ammoniakk]], [[nitrat]] eller [[nitrogengass]]. De fleste bakteriene klarer å nære seg av ammoniakk alene, men mange andre kan også bruke nitrat. En spesiell type ''nitrogenfikserende bakterier'' kan livnære seg på nitrogengass.<ref>[http://hcs.osu.edu/hcs300/bact.htm Michael Knee, The Ohio State University – Bacteria] {{Wayback|url=http://hcs.osu.edu/hcs300/bact.htm |date=20070615215658 }}</ref> [[Fosfor]] forekommer i naturen i form av organisk- og uorganiske forbindelser. Dette grunnstoffet er viktig ved syntetisering av nukleinsyre og fosforlipider. [[Svovel]] er viktig for strukturelle roller i aminosyrene [[cystein]] og [[metionin]]. Det blir også brukt i forskjellige [[vitamin]]er og ''koenzym A''. Hovedsakelig får cellene svovel fra [[sulfat]] (SO<sub>4</sub><sup>2-</sup>) og [[sulfid]] (HS<sup>-</sup>).<ref>Sulfid er en fellesbetegnelse for en rekke stoffer</ref> [[Kalium]] er nødvendig for alle typer organismer. En stor variasjon av [[enzym]]er og spesielt de som deltar i proteinsyntesen trenger kalium. [[Magnesium]] fungerer som en stabilisator for ribosomer, cellemembran og nukleinsyrer. Det er og nødvendig for aktiviteten til enzymer. [[Kalsium]] er ikke et nødvendig næringsstoff for celler, men spiller en viktig rolle i varmestabilisering i endosporer.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 5 skjulte kategorier:
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Kategori:Artikler med artslenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten artslenker fra Wikidata
Kategori:CS1-vedlikehold: Eksplisitt bruk av m.fl.
Kategori:Utmerkede artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon