Redigerer Asperger syndrom (avsnitt)

==Historie==
Tilstanden er oppkalt etter den østerrikske barnelegen [[Hans Asperger]] (1906-1980) og er en relativt ny diagnose innen autismespekteret.<ref name="What'sSpecial">{{cite journal |author= Baron-Cohen S, Klin A |title= What's so special about Asperger Syndrome? |journal= Brain Cogn |volume=61 |issue=1 |pages=1–4 |year=2006 |pmid=16563588 |doi=10.1016/j.bandc.2006.02.002 |url=http://www.elsevier.com/authored_subject_sections/S05/S05_360/pdf/klin.pdf |format=PDF}}</ref> Asperger synes som barn ut til selv å ha ha hatt noen av symptomene innen tilstanden som er oppkalt etter ham.<ref>{{cite journal |journal=J Autism Dev Disord |year=2007 |title=Did Hans Asperger (1906–1980) have Asperger Syndrome? |url=https://archive.org/details/sim_journal-of-autism-and-developmental-disorders_2007-11_37_10/page/2020 |author=Lyons V, Fitzgerald M |doi=10.1007/s10803-007-0382-4 |pmid=17917805 |volume=37 |pages=2020–1 |issue=10 }}</ref><ref>{{cite book |author=Osborne L |title=American Normal: The Hidden World of Asperger Syndrome |url=https://archive.org/details/americannormalhi0000osbo |publisher=Copernicus |year=2002 |isbn=0-387-95307-8 |page=[https://archive.org/details/americannormalhi0000osbo/page/19 19]}}</ref> I 1944 beskrev Asperger fire barn fra sin praksis<ref name="Baskin">{{cite journal |author= Baskin JH, Sperber M, Price BH |title= Asperger syndrome revisited |journal= Rev Neurol Dis |volume=3 |issue=1 |pages=1–7 |year=2006 |pmid=16596080}}</ref> som hadde vansker med sosialt samspill. Barna manglet nonverbale kommunikasjonsevner, de var ikke i stand til å vise empati overfor jevnaldrende, og de var fysisk klønete. Asperger kalte tilstanden «autistisk psykopati» og beskrev forstyrrelsen som først og fremst preget av [[sosial isolasjon]].<ref name="NINDS"/> I motsetning til dagens Aspergers syndrom kunne autistisk psykopati være til stede hos mennesker med alle nivåer av intelligens inkludert de med psykisk utviklingshemning.<ref>{{cite book |author= Wing L |chapter= The relationship between Asperger's syndrome and Kanner's autism |editor= Frith U |title= Autism and Asperger syndrome |year=1991 |publisher= Cambridge University Press |isbn=0-521-38608-X |pages=93–121}}</ref> [[Nazistisk eugenikk]] argumenterte for [[tvangssterilisering]] og drap av sosiale avvikere og psykisk utviklingshemmede. I en årrekke etter andre verdenskrig var det dominerende bildet av Hans Asperger en barnelege som kalte sine unge pasienter for «små professorer»,<ref name="ha">{{cite book |author= Asperger H; tr. and annot. Frith U |origyear=1944 |chapter= 'Autistic psychopathy' in childhood |editor= Frith U |title= Autism and Asperger syndrome |year=1991 |publisher= Cambridge University Press |isbn=0-521-38608-X |pages=37–92}}</ref> og mente at noen av dem ville være i stand til eksepsjonelle prestasjoner og kunne bli originale tenkere senere i livet.<ref name="Baskin"/> Det ble ansett at han var en fagmann som derfor forsvarte noen av barnas rett til å leve siden, de kunne være nyttige for det nazistiske samfunnet, og selv forsøkte han i etterkrigstiden å fremstille det som om han hadde kjempet for menneskeverdet til alle med forstyrrelsen. I ettertid er det blitt avslørt at han også sendte de barna som hadde de alvorligste problemene til [[Am Spiegelgrund]], der de senere ble avlivet.<ref>{{Kilde www|url=https://time.com/5255779/asperger-syndrome-nazi-germany-history/|tittel=Asperger’s Syndrome, the Nazi Regime and the Dangerous Power of Labeling People|besøksdato=2024-06-21|dato=2018-04-26|fornavn=Edith|etternavn=Sheffer|språk=en|verk=TIME}}</ref><ref name=":0">{{Kilde artikkel|tittel=The truth about Hans Asperger’s Nazi collusion|publikasjon=Nature|doi=10.1038/d41586-018-05112-1|url=https://www.nature.com/articles/d41586-018-05112-1|dato=2018-05-08|fornavn=Simon|etternavn=Baron-Cohen|serie=7705|språk=en|bind=557|sider=305–306|besøksdato=2024-06-21}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Asperger, nazistene og barna – historien om en diagnoses tilblivelse|publikasjon=Tidsskrift for Den norske legeforening|doi=10.4045/tidsskr.18.0932|url=https://tidsskriftet.no/2019/04/essay/asperger-nazistene-og-barna-historien-om-en-diagnoses-tilblivelse|dato=2019|forfattere=|fornavn=Ketil|etternavn=Slagstad|via=|språk=|bind=9|hefte=|sider=|issn=0029-2001|besøksdato=2020-05-20|sitat=}}</ref> Hans artikkel om tilstanden ble utgitt på tysk under andre verdenskrig og ble i liten grad lest andre steder enn i Tyskland.

[[Lorna Wing]] populariserte begrepet ''Aspergers syndrom'' i engelskspråklige medisinske miljøer i en publikasjon fra 1981<ref>{{cite journal |author= Wing L |title= Asperger's syndrome: a clinical account |journal= Psychol Med |volume=11 |issue=1 |pages=115–29 |year=1981 |doi=10.1017/S0033291700053332 |pmid=7208735 |url=http://www.mugsy.org/wing2.htm |accessdate=2007-08-15}}</ref> om en rekke case-studier av barn med de samme symptomene.<ref name="What'sSpecial"/> [[Uta Frith]] oversatte Aspergers originalartikkel til engelsk i 1991.<ref name="ha"/> Diagnostiske kriterier ble skissert av Gillberg og Gillberg i 1989 og ved Szatmari et al. samme år.<ref name="Mattila">{{cite journal |author= Mattila ML, Kielinen M, Jussila K ''et al.'' |title= An epidemiological and diagnostic study of Asperger syndrome according to four sets of diagnostic criteria |journal= J Am Acad Child Adolesc Psychiatry |volume=46 |issue=5 |pages=636–46 |year=2007 |pmid=17450055 |doi=10.1097/chi.0b013e318033ff42}}</ref> Aspergers syndrom ble en standardisert diagnose i 1992, da den ble inkludert i den tiende utgaven av [[Verdens helseorganisasjon]]s diagnostiske manual, ''ICD-10'' . I 1994 ble diagnosen lagt til i den fjerde utgaven av den amerikanske psykiatriforeningens diagnosesystem [[DSM-IV]].<ref name="NINDS"/>

Deretter har det blitt publisert hundrevis av bøker, artikler og nettsteder med beskrivelser av Aspergers syndrom. Prevalensestimatene har økt dramatisk for autismespekterlidelser, hvor Aspergers syndrom nå{{Når}} er anerkjent som en viktig undergruppe.<ref name="What'sSpecial"/> Om tilstanden skal sees som forskjellig fra høytfungerende autisme, var per 2006 ansett som et grunnleggende problem som krevde videre studier.<ref name="Baskin"/> Det ble (per 2006) også stilt spørsmål ved den empiriske gyldigheten både av DSM-IV- og ICD-10-kriteriene for diagnosen.<ref name="Klin"/>