Redigerer Afrodite (avsnitt)

=== Raserimyter ===
[[Fil:Hippolytus and Phaedra, fresco from Pompeii.JPG|thumb|Romersk freskomaleri fra Pompeii fra 100-tallet e.Kr. som viser den ugifte [[Hippolytos]] som avviser framstøtet fra sin stemor Fedra, som Afrodite hadde forhekset henne til å forelske seg i ham for å medvirke til hans tragiske død.<ref>Cyrino (2010), s. 98–103.</ref>]]

Afrodite belønnet sjenerøst de som hedret henne, men straffet også de som ikke respekterte henne, ofte ganske brutalt.<ref>Cyrino (2010), s. 98–99.</ref> En myte beskrevet av  [[Apollonios Rhodios]] i ''Argonautika'' og senere oppsummert i ''Bibliotheca'' av [[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Pseudo-Apollodorus]] forteller at kvinnene på øya [[Lemnos]] nektet å ofre til Afrodite. De ble da forbannet gudinnen slik at de begynte å stinke fryktelig slik at deres ektemennene deres skydde deres sengekammer.<ref name="Cyrino_99">Cyrino (2010), s. 99.</ref> I stedet søkte ektemennene til slavejenter fra Trakia.<ref name="Cyrino_99"/> I raseri myrdet kvinnene på Lemnos hele den mannlige befolkningen på øya, så vel som alle de trakiske slavene.<ref name="Cyrino_99"/> Da [[Jason (gresk mytologi)|Jason]] og hans mannskap av [[Argonautene|argonauter]] ankom Lemnos, paret de seg med de seksuelt frustrerte kvinnene under Afrodites godkjennelse og øya ble atter velsignet med barn. Fra da av har kvinnene på Lemnos aldri vært respektløs for Afrodite igjen.<ref name="Cyrino_99"/>

I [[Evripides]]’ tragedie ''[[Hippolytos (drama)|Hippolytos]]'', som først ble framført under Athens festival [[Dionysia]] i 428 f.Kr., tilber helten [[Thesevs]] sønn [[Hippolytos]] kun [[Artemis]], jomfrudommens gudinne, og nektet å delta i noen form for seksuell kontakt med dødelige kvinner.<ref name="Cyrino_99"/> Afrodite er rasende over hans frigide oppførsel<ref>Cyrino (2010), s. 99.</ref> og i prologen til stykket erklærer hun at Hippolytos direkte har utfordret hennes autoritet ved å hedre Artemis og nekte å ære henne.<ref>Cyrino (2010), s. 100–101.</ref> Afrodite fikk derfor Hippolytos’ stemor, Fedra, til å bli forelsket i ham, vel vitende om at Hippolytos vil avvise henne.<ref name="Cyrino_101">Cyrino (2010), s. 101.</ref> Etter å ha blitt avvist, begikk Fedra selvmord og overlot et selvmordsbrev til Thesevs som fortalte hvorfor hun tok sitt eget liv ettersom Hippolytos forsøkte å voldta henne.<ref name="Cyrino_101"/> Thesevs ba til [[Poseidon]] om å drepe Hippolytos for hans overtredelse.<ref name="Cyrino_102">Cyrino (2010), s. 102.</ref> Poseidon sendte en vill okse for å skremme hestene til Hippolytos mens han red ved sjøen i sin vogn, noe som fikk hestene til å boltre seg og knuse vognen mot klippene, og dra Hippolytos til en blodig død over den steinete kystlinjen.<ref name="Cyrino_102"/> Evripides’ drama avsluttes med at Artemis lover å drepe Afrodites egen dødelige elskede (antagelig Adonis) som hevn.<ref> Cyrino (2010), s. 102–103.</ref>

[[Fil:Archaeological Museum of Rethymno 37 - Marble statue of Aphrodite, Lappa, mid-2nd century AD cropped detail.jpg|thumb|Marmorstatue av Afrodite, midten av 100-tallet e.Kr., Rethymnos arkeologiske museum, Kreta.]]
Glaukos fra Korint deltok i kappløp med hestestridsvogner, men han gjorde Afrodite sint ved at han enten ikke lot hoppene sine pare seg for at de skulle bevare sin fart,<ref name="Hard_433">Hard, Robin (2004): ''The Routledge Handbook of Greek Mythology''. New York: Taylor & Francis Group. ISBN 0-203-44633-X; s. 433, 663.</ref> eller ved å håne henne generelt.<ref>Hard, Robin (2004): ''The Routledge Handbook of Greek Mythology'', s. 432.</ref> Gudinnen sørget deretter gjengjeldelse og straffe ham via hans hester. Under et kappløp under et gravleker for kong [[Pelias]], men Afrodite gjorde hestene sinnssyke og slet ham i stykker.<ref> Hyginus: ''Fabulæ'', 250.3, 273.11; Pausanias: ''Guide to Greece'', 6.20.19</ref> De ulike tradisjoner og kilder har gitt forskjellige årsaker, eksempelvis ved at hestene spiste en skummel urt<ref name="Hard_433"/> eller drakk vann fra en giftig brønn.<ref>Pausanias: ''Guide to Greece''</ref> 

Polyfonte var en ung kvinne som valgte et jomfruelig liv med Artemis i stedet for ekteskap og barn, noe som Afrodite ønsket for menneskene. Afrodite forbannet henne og fikk henne til å få barn med en bjørn. Det resulterende at avkommet, Agrios og Oreios,<ref> [https://www.theoi.com/Gigante/GigantesAgriosOreios.html «Agrios og Oreios»], ''Theoi.com''</ref> ble ville [[Kannibalisme|kannibaler]] som pådro seg hatet til Zevs. Til syvende og sist forvandlet han alle medlemmene av familien til fugler med skumle varsler.<ref> Antoninus Liberalis: ''Metamorphoses'', 21</ref>

Ifølge [[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Pseudo-Apollodorus]] forbannet en sjalu Afrodite daggryets gudinne [[Eos]], for å være evig forelsket og ha umettelig seksuell lyst ettersom Eos en gang hadde ligget sammen med Afrodites kjæreste Ares, krigsguden.<ref>Pseudo-Apollodorus, 1.4.4.</ref>

Ifølge [[Ovid]] i den 10. boken av hans verk ''[[Metamorfoser]]'', i fortellingen om ''Cerástaiene og Propoetidene'' kommer det fram at propoetidene, døtrene til Propoetos, fra byen Amathus på øya Kypros, kom fram til at Venus (Afrodite) ikke kunne være en gudinne, etter at hun hadde forvandlet cerástaiene på øya til okser. Afrodite sørget etter sigende i sin vrede for at de som de første i verden tilbø sine kropper og skjønnhet til salg; de prostituertes opprinnelsesmyte<ref> Ovid: ''Metamorfoser'', [https://web.archive.org/web/20120615052516/http://www.mythology.us/ovid_metamorphoses_book_10.htm bok 10]. Arkivert fra [http://www.mythology.us/ovid_metamorphoses_book_10.htm originalen] 15. juni 2012</ref>. De mistet sin ærbarhet og skamfølelse, til og med evnen til å elske og med det bleknet alle følelsene deres.  Afrodite gjorde slik at blodet i kinnene deres størknet så de ikke lenger kunne rødme; etterhvert ble de alle til flintstein. Kanskje er det herfra uttrykket "fly i flint" kommer fra, om å bli rasende? Det var etter å ha sett propoetidene, eller vært hos dem skulptøren [[Pygmalion (mytologi)|Pygmalion]] bestemte seg for ikke mer være interesert i kvinner og valgte sølibatet. Det vil si han lagde en elfenbenstatue så skjønn at han forelsket seg i henne, siden kallt [[Galateia]], hvit som snø. Pygmalion begynte gi henne gaver, han hvisket til henne smektende ord, og ga henne slike gaver som jenter gleder seg over, skjell fra stranden, vakre steiner og små fugler, pyntet statuen med blomster, og malte små kuler, og tårer av rav, han kledde henne, puttet ringer på fingrene, og et kjede rundt halsen, ørepynt og bandt brystene med vakre bånd; likevel var hun like vakker naken. Han la henne til og med ned på sengen og ga henne en pute å legge hodet på for å ha det behagelig; han kysset og kjærtegnet henne. Afrodites (Venus) festival kom og Kypros feiret, kvigene ble smykket med gull og blotet, røkelse fyllte luften på øya. Pygmalion sto ved alteret og spurte anspent, turde ikke spørre om å få vie "Min elfenbens jomfru...", men ba om "en kvinne lik min møy av elfenben". Afrodite var tilstede for å overvære festivalen til hennes ære. Hun forsto hva han mente. Glørne på alteret blusset opp tre ganger som tegn på hennes gunst. Så snart han kom hjem la han sin jomfru av elfenben ned på sengen og kysset henne. Var hun varm? Han presset leppene sine mot hennes og kjærtegnet brystene. Litt etter litt mistet de hardheten og ble myke under hans fingre som bievoks på Hyméttusfjellet mykner når solskinnet varmer det. Han var såre overrasket, glad, men redd han var blitt gal. Han kjærtegnet henne igjen og igjen. Hun var levende! Han kunne kjenne pulsen hennes slå. Til slutt åpnet han sitt hjerte og sang en hymne (en [[Paean|paean)]] i takk til Afrodite (Venus). Han kysset Galateia igjen og nå kunne hun kjenne det og rødmet. Sky åpnet hun sine øyne og i lyset kunne hun skimte sin elsker. Afrodite velsignet deres forening og snart, etter at månens horn hadde vokst til fullkommenhet ni ganger, ble en datter, [[Páfos]], født. Den kretiske byen Páfos er oppkallt etter henne, et eldgammelt og det viktigste kultsenter for Afrodite i den antikke verden. Den tidligste fortellingen om [[Pygmalion (mytologi)|Pygmalion]] har vi fra den greske forfatteren [[Filostefanos]] fra [[Kyrene]] fra 200-tallet f.Kr.,<ref name="Clark_90–91"> Clark (2015), s. 90–91.</ref>.<ref name="Clark_91"> Clark (2015), s. 91.</ref><ref name="Powell_217">Powell (2012), s. 217.</ref> [[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Pseudo-Apollodorus]] nevnte senere «Metharme, datter av Pygmalion, konge av Kypros».<ref>Pseudo-Apollodorus, [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0022%3Atext%3DLibrary%3Abook%3D3%3Achapter%3D14%3Asection%3D3 3.14.3].</ref>  

Ifølge [[Diodorus Siculus]], da den [[Rhodos|rhodiske]] havnymfen Halias seks sønner med Poseidon arrogant nektet å la Afrodite gå i land på kysten deres, forbannet gudinnen dem med galskap. I sin galskap voldtok de sin mor. Som straff begravde Poseidon dem i øyas havhuler.<ref> Diodorus Siculus: ''Bibliotheca historica'', 5.55.4–7</ref>

Dronning Kenkreis av Kypros, hustru av kong Kinyras, skrøt av at datteren Myrrha var vakrere enn Afrodite. Derfor ble Myrrha forbannet av Afrodite med umettelig begjær etter sin egen far, kong Kinyras av Kypros, og uvitende i mørket delte han seng med henne. Hun forvandlet seg til [[myrra]]treet og fødte Adonis i denne formen.<ref>Ovid: ''Metamorfoser'', [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.02.0028%3Abook%3D10%3Acard%3D298 10.298–518]</ref><ref> Hansen (2004), s. 289–290.</ref> Kinyras hadde også tre andre døtre: Braesia, Laogora og Orsedike. Disse kvinnene ble på grunn av Afrodites vrede (av ukjente årsaker) samboer med utlendinger og endte livet i Egypt.<ref> Pseudo-Apollodorus, [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0022%3Atext%3DLibrary%3Abook%3D3%3Achapter%3D14%3Asection%3D3 3.14.3]; [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0022%3Atext%3DLibrary%3Abook%3D3%3Achapter%3D9%3Asection%3D1 3.9.1] for Laodice.</ref>

[[Musene|Musen]] [[Kleio]], ansvarlig for historieskrivning og heltediktning, hånet gudinnens egen kjærlighet til [[Adonis]]. Afrodite sørget derfor at Kleio forelsket i Pieros, sønn av Magnes, og hun fødte helten [[Hyakinthos]].<ref>Apollodorus: ''Bibliotheca'', [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Apollod.%201.3.3&lang=original 1.3.3].</ref>

Aigiale var en datter av Adrastos og Amfithea og var gift med Diomedes. På grunn av Afrodites raseri, da Diomedes hadde såret gudinnen i krigen mot Troja, hadde hun flere elskere, blant annet en viss Hippolytos,<ref> Skolia på ''Iliadden'', 5.411</ref><ref name="Tzetzes"> Johannes Tzetzes om ''Lykofron'' 610.</ref> da Aigiale gikk så langt som å true livet hans, flyktet han til Italia.<ref name="Tzetzes"/><ref> Ovid: ''Metamorfoser'', [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.02.0028%3Abook%3D14%3Acard%3D441 14.476]</ref> En annen som kom på kant med gudinnen, var [[Tyndareos]], ifølge dikterne [[Stesikhoros]] og [[Hesiod]]. Mens han ofret til gudene, var det en guddom hadde ikke hadde ofret til, og ved å utelate Afrodite ble han straffet av gudinnen, som sørget for at døtrene hans ble gift både to og tre ganger og desertører av ektemennene deres. Timandra forlot Ekhemos og dro og kom til Fyleus og [[Klytaimnestra]] deserterte [[Agamemnon]] og lå sammen med [[Aigisthos]] som var en dårligere sin ektefelle for henne og drepte til slutt mannen hennes med kjæresten. Og til slutt, [[Helena]] forlot [[Menelaos]] under direkte påvirkning av Afrodite til fordel for Paris og hennes utroskap forårsaker til slutt [[Den trojanske krig|Trojakrigen]].<ref>[https://www.theoi.com/Olympios/AphroditeWrath.html#Tyndareus «Aphrodite Myths 7 Wrath»], ''Greek Mythology''</ref>

I en av versjonene av legenden ga ikke [[Pasifaë]] ofringer til gudinnen Afrodite. På grunn av dette påvirket Afrodite henne til at hun fikk en unaturlig kjærlighet til en okse.<ref>Hyginus: ''Fabulæ'', [https://topostext.org/work/206#40 40]</ref> Resultatet ble at hun fødte uhyret [[Minotauros]], halvt menneske og halvt okse.<ref> [https://www.greekmythology.com/Myths/Monsters/Minotaur/minotaur.html «Minotaur»], ''Greek Mythology''</ref> En annen versjon av det samme var at Afrodite forbannet Pasifaë ettersom hun var datteren av solguden [[Helios]] som avslørte Afrodites utroskap overfor [[Hefaistos]].<ref> [[Seneca den yngre|Seneca]]: ''Phaedra'', [https://www.thelatinlibrary.com/sen/sen.phaedra.shtml 124]</ref><ref> Skolia på Evripides: ''[[Hippolytos (drama)|Hippolytos]]'', [https://books.google.com/books?id=quBFAQAAMAAJ&pg=PA501 47].</ref> For Helios’ egen del forbannet hun ham med ukontrollerbar begjær etter den dødelige prinsessen Leukothoe, noe som førte til at han forlot sin daværende kjæreste Klytie, og etterlot henne med knust hjerte.<ref> Ovid: ''Metamorphoses'', 4.192–270; Hard (2004), [https://books.google.no/books?id=r1Y3xZWVlnIC&pg=PA45&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false s. 45].</ref>

Lysippe var mor til Tanais med Berossos. Sønnen hennes æret bare Ares og var fullstendig viet til krig, og forsømte kjærlighet og ekteskap. Afrodite forbannet ham ved å la ham bli forelsket i sin egen mor. Han foretrakk å dø i stedet for å gi opp sin kyskhet, og kastet seg i elven Amazonios (i det området hvor de legendariske [[Amasoner|amasonene]] skal ha bodd), som grekerne senere omdøpte til Tanais (Τάναϊς).<ref> Pseudo-Plutark: ''On Rivers'', 14</ref> Skjønt denne elven er både tidligere og senere kjent som [[Don]], Europas femte lengste elv.<ref>[https://www.globalgeografia.com/en/europe/longest-rivers-europe.htm «Longest rivers in Europe»], ''Global Geografia''</ref>

Ifølge [[Gaius Julius Hyginus|Hyginus]] dømte [[Orfeus]]’ mor, musen [[Kalliope]], i tvisten mellom gudinnene Afrodite og Persefone om Adonis og bestemte at begge skulle eie ham halve året. Dette gjorde Afrodite rasende da hun ikke hadde fått det hun mente var hennes rett. Derfor inspirerte Afrodite kvinnene i [[Trakia]] til heftig kjærlighet til Orfeus, men da hver og en av dem søkte Orfeus for seg selv endte det med at de slet ham i stykker.<ref>Hyginus: ''Astronomica'', [https://topostext.org/work/207#2.7.4 2.7.4]</ref>

Afrodite var personlig vitne til at den unge jegerinnen Rhodopis sverget evig hengivenhet og kyskhet til Artemis da hun ble med i gruppen hennes. Afrodite tilkalte deretter sønnen Eros, og overbeviste ham om at en slik livsstil var en fornærmelse mot dem begge. Under Afrodite påskyndelse fikk Eros en annen ung jeger, Evthynikos, som også hadde unngått kjærlighet og romantikk, til å bli forelsket Rhodopis, som selv ble forelsket i Evthynikos. Til tross for deres løfte om kyskhet, trakk det unge paret seg tilbake til en hule hvor de brøt løftene sine. Artemis forsto hva som hadde skjedd da ble vitne til Afrodites latter, og hun så hun Rhodopis ved å forvandlet henne til en [[fontene]].<ref>Strelan, Rick (1996): [https://books.google.com/books?id=nw1xdz7fO18C «Paul, Artemis, and the Jews in Ephesus»], ''Beihefte zur Zeitschrift für die neutestamentliche Wissenschaft'']. '''80'''. Berlin, New York City: De Gruyter. ISBN 9783110150209. ISSN [[issn:0171-6441|0171-6441]]; [https://books.google.no/books?id=nw1xdz7fO18C&pg=PA75&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false s. 75]</ref><ref>Futre Pinheiro, Marília P.; Bierl, Anton; Beck, Roger (29. oktober 2013): [https://books.google.com/books?id=nw1xdz7fO18C ''Intende, Lector – Echoes of Myth, Religion and Ritual in the Ancient Novel'']. Berlin, Boston: De Gruyter. ISBN 978-3-11-031181-5; [https://books.google.com/books?id=L7DpBQAAQBAJ&pg=PA18 s. 18].</ref>