Redigerer Adolf Hitler (avsnitt)

==== Eutanasiprogrammet ====
[[Fil:Zyklon B Container.jpg|thumb|Giftgassen som ble benyttet i gasskamrene i nazistenes [[tilintetgjørelsesleir]]e hadde varemerket [[Zyklon B]].]]
Når det gjelder eutanasiprogrammet lar det seg gjøre å knytte Hitlers personlige ansvar for de nasjonalsosialistiske forbrytelser også med dokumenter der han har påført sin signatur. I oktober 1939 underskrev han egenhendig befalingen til det som senere fikk navnet [[Aksjon T4]].<ref>[http://nuremberg.law.harvard.edu/php/pflip.php?caseid=HLSL_NMT01&docnum=2493&numpages=1&startpage=1&title=Order+to+Bouhler+and+Dr.+Karl+Brandt+to+increase+the+authority+of+physicians+to+perform+euthanasia.&color_setting=C Faksimile] {{Wayback|url=http://nuremberg.law.harvard.edu/php/pflip.php?caseid=HLSL_NMT01&docnum=2493&numpages=1&startpage=1&title=Order+to+Bouhler+and+Dr.+Karl+Brandt+to+increase+the+authority+of+physicians+to+perform+euthanasia.&color_setting=C |date=20090602094840 }} fra [[Harvard University|Harvard Law Schools]] bibliotek.</ref> Med dette muliggjorde han «[[eutanasi]]», det vil si drap av sjelelig og kroppslig svekkede mennesker hvis eksistens i det tredje rikes ideologiske språkbruk ble betegnet som «leveuverdig liv».

Oppdraget med å realisere T4-aksjonen ble gitt «Førerens kanselli» under riksleder [[Philipp Bouhler]]. Han omgjorde nerveanstalter, sykehus og sykehjem til drapsinstitusjoner.<ref>Hans-Walter Schmuhl: «Philipp Bouhler – Ein Vorreiter des Massenmords». i: Ronald Smelser, Enrico Syring og Rainer Zitelmann: ''Die braune Elite''. Bind 2. Darmstadt, 1993</ref> Bare i det daværende riksområde ble nesten {{formatnum:190000}} sjelelig og kroppslig svekkede mennesker myrdet, med gass, forgiftning, skyting eller ved å la dem sulte ihjel. Man benyttet blant annet busser og førte eksosen inn i passasjerkabinen, slik at de tilstedeværende døde av [[karbonmonoksid]]forgiftning. Hvor mange som ble drept i de okkuperte områder er det vanskelig å anslå, men antallet var utvilsomt høyt.

Kirkelige protester især fra [[den katolske kirke|katolsk hold]] (for eksempel fra [[biskop]] [[Clemens August Graf von Galen|von Galen]] av [[Münster]]), førte til at eutanasiprogrammet ble skrudd kraftig tilbake.<ref>Peter Loeffler (utg.): ''Akten, Briefe und Predigten 1933-1946, in 2 Bdn.'' Schöningh, 1996 ISBN 3-506-79840-5</ref><ref>Joachim Kuropka (utg.): ''Clemens August Graf von Galen : Menschenrechte – Widerstand – Euthanasie – Neubeginn''. Regensberg Münster, 1998. ISBN 3-7923-0714-6</ref> At Kirken var i stand til å mobilisere folk til å protestere var Hitler fullstendig klar over, og i en av sine bordtaler i oktober 1941 sa han at han hadde tenkt å la kristendommen dø en langsom død. «Det viktigste er å opptrå klokt i denne saken og å unngå unødvendig strid».<ref>Laurence Rees: ''Adolf Hitler - Ondskapens Karisma'', Oslo: Schibsted Forlag, 2013, s. 375, mede sitat med kildesngivelse ''Table Talk'', 14. oktober 1941, s. 59</ref>

Men eutanasiprogrammet tok seg senere opp igjen i det stille. SS-kommandoene som foretok mange av avlivningene av de handikappede kunne eksperimentere seg frem til raske metoder som ble tatt i bruk ved det senere industrielle massemord av jøder.