Redigerer Kinesisk kirkehistorie (avsnitt)

====''Dokument 19''====
Etter et par år med den nye religionspolitikk sammenfattet kommunistpartiet sine erfaringer i et policydokument publisert i ''[[Hongqi (tidsskrift)|Hongqi]] (Røde Fane)''<ref>''Women Dang Zai Shehui Zhuyi Shiqi Zongjiao Wenti Sheng De'' [Vårt partis grunnleggende politikk vedrørende religiøse spørsmål på dette sosialismens stadium]. i «Honqi» 12 (16. juni 1982), s. 2-8</ref> og dessuten i et internt gradert dokument kalt ''«Dokument 19»'', begge i 1982.<ref>''Zhonggong Zhongyang «Guangyu Woguo Shehui Zhuyi Shiqi Zongjiao Wenti De Jiben Guandian He Jiben Zhengce»'' (Wenjian № 19:1982) [Dokument 19 gitt av det kinesiske kommunistiske partis sentralkomité i 1982 - Vedrørende vårt lands grunnleggende synspunkter og politikk overfor religion på dette sosialismens stadium], kjent ved publikasjon i ''Zhongggong Yanjiu'' [Studies on Chinese Communism] (Taibei) 3 (15. mars 1983). Forskjellige engelske oversettelser hos Beatrice Leung: ''Sino-Vatican Relations: Problems in Conflicting Authority 1976-1986,'' Cambridge University Press 1992, s. 348-367, og hos Anthony S.K. Lam: ''The Catholic Church in Present-Day China: Through Darkness and Light'', Holy Spirit Study Centre, Hongkong 1997, s. 262-286</ref> Dette siste dokumentet reflekterte blant annet over religionenes tallmessige stilling (katolikker: «mer enn 3 mill.», protestanter: «ca. 3 mill.»), religionsfrihet, patriotiske religiøse foreninger, gudstjenestesteder og overtro, og fastla en plan fremover. I virkeligheten holdt dokumentet fast på Maos ''Om den riktige behandlinga av motsigelser i folket'' (1957), og gjeninnsetter den gamle ''fellesfront''strategien om at troende og ikke-troende på dette stadium kan samarbeide om å bygge en sterk sosialisme. Den avviser implisitt og eksplisitt mange års mellomliggende politikk slik:

:''«De som tror at de med ett slag kan utrydde religiøs tenkning og praksis ved administrative tiltak eller ved maktmidler avviker enda lenger fra marxistisk tenkning. De tar fullstendig feil og volder stor skade.»''

Dokument 19 påpeker at maktbruk ''«vil føre til at det skapes de gunstigste betingelser for en liten minoritet av kontrarevolusjonære til under dekke av religionen å anspore til lovløsheter og kontrarevolusjonære handlingere »'', det vil si at ''«bruk av makt skape martyrer og bare akselererer religionens utbredelse»''. Men dokumentet holdt fast på hevdvunnen marxistisk historieteori innenfor [[den historiske materialisme]]s rammer den om at religionene uansett ville dø en naturlig død før det sosialistiske samfunn gikk over til det kommunistiske stadium.

Dermed holdt man fast på partidogmet om religionen som et historisk fenomen som ville svinne hen så snart sosialismens triumf var fullstendig, samtidig som man tok skritt for å styrke de kinesiske religiøse institusjoners selvstendighet slik at de bedre kunne arbeide i isolasjon fra negativ utenlandsk innflytelse, skritt som blant innebar åpning av presteseminarer.

....

....