Redigerer Vannkraft i Norge (avsnitt)

=== Grunnlaget for Norges store vannkraftreserver ===
I Norge er rundt 40 % av landarealet over 600 moh,<ref>[https://www.ssb.no/a/aarbok/tab/tab-019.html Statistisk sentralbyrå: ''Samlet areal, arealfordelinger og kystlinjens lengde, etter fylke'']</ref> og det er mange fjellvidder mellom 600 og 1200 moh. Sør-Norge er dominert av [[Langfjella]] som deler [[Sør-Norge]] i Øst- og [[Vestlandet]]. Den dominerende vindretning er fra sørvest og vest, noe som skaper store [[nedbør]]mengder i disse fjellområdene. Mest ekstremt er området ved [[Ålfotbreen]] med en årlig nedbørnormal på 5600&nbsp;mm.<ref>{{Kilde www |url=http://regclim.met.no/cicerone_artikler/cic05-01-side_24-26.pdf |tittel=Cicerone (2005), Sigbjørn Grønås, Dag Kvamme og Roar Teigen |besøksdato=2016-05-01 |arkiv-dato=2007-10-22 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20071022150702/http://regclim.met.no/cicerone_artikler/cic05-01-side_24-26.pdf |url-status=yes }}</ref> Årsnedbør på 1000 til 3000&nbsp;mm i kyststrøkene er vanlig, mens på Østlandet er årsnedbøren rundt 1000&nbsp;mm. [[Nord-Norge]] har nedbørforhold som ligner mye på Vestlandet, men kontrastene er store her også og de tørreste stedene på indre strøk har en årlig nedbør på rundt 400&nbsp;mm.<ref name="vk">Arne H. Erlandsen, Per Einar Fougli, Carl-Erik Grimstad: ''Vannets kraft: samfunnsbygger og miljøpåvirker''. Norges vassdrags- og energiverk & Energiforsyningens Fellesorganisasjon. ISBN 8243602666</ref> De tørreste stedene i landet har en årsmiddel for nedbør på rundt 300&nbsp;mm.<ref>{{Kilde www |url=http://www.yr.no/nyheter/1.11125446 |tittel=yr.no ''Norges våteste og tørreste steder'' |besøksdato=2016-05-01 |arkiv-dato=2014-11-10 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20141110103039/http://www.yr.no/nyheter/1.11125446 |url-status=død }}</ref>

På grunn av lav lufttemperatur er fordampningen i Norge moderat hele året, og minst i områdene med mest nedbør. Mer enn halvparten av nedbøren i sørlige strøk av Østlandet fordamper, mens bare en tidel av nedbøren fordamper i høyfjellsstrøkene på Vestlandet. Lite fordampning gjør det mulig å utnytte mer av nedbøren til vannkraft.<ref name="vk" /><ref name="ReferenceA">[[#VN|Vidkunn Hveding: ''Vannkraft i Norge'' side 12.]]</ref>

Årstidsvariasjoner i avrenningen danner grunnlag for inndeling av landet i hydrologiske typeområder. Kystområdene har lavest vannføring om sommeren og minst avrenning høst og vinter. Vassdragene i innlandet har dominerende flom på grunn av snøsmeltingen om våren, mindre vannføring om vinteren, men også en større vannføring om høsten. I fjellområdene er det dominerende vårflom og lite vannføring om vinteren, mens breområdene har dominerende smelteflom om sommeren og lite avrenning om vinteren.<ref name="vk" />

Norge er geologisk sett dannet av [[Den kaledonske fjellkjede]]n. Isbreene under [[siste istid]] skapte en rad vide u-daler som er spesielt egnet for magasinering av vann. Isbreene førte også til dannelse av tallrike innsjøer i fjellområdene og disse egner seg også til magasiner for kraftverk. Isbreene skrapet fjellet ned til de harde lagene noe som gjør det enkelt å bygge dammer og andre anlegg i forbindelse med vannkraftutbygging. Det norske fastlandet ligger i et geologisk sett stabilt område slik at det er lite jordskjelvaktivitet som kan være trussel mot vannkraftanleggene. Store høydeforskjeller over korte avstander gjør at Norges topografi er teknisk og økonomisk godt egnet for vannkraftanlegg.<ref name="vk" />

Fra et vannkraftutbyggingsynspunkt er fjellet i Norge av moderat kvalitet og kompleksitet. Dette kan utnyttes til å bygge store deler av et vannkraftverk i undergrunnen, noe som ble gjort i 1950-årene og utover i stadig større skala. Et spesielt forhold er at det er en vel definert overgang mellom fast fjell og løsmassene over. Ismassene under forrige istid sørget for å skure fjellet rent for løse masser.<ref>[[#VN|Vidkunn Hveding: ''Vannkraft i Norge'' side 13.]]</ref> Dette gir mulighetene for å bygge demninger som enkelt kan gjøres tette mot fjellet under.

Innsjøer og vann dekker rundt 16 000&nbsp;km² eller 5 % av Norges landareal. Disse utnyttes ved oppdemning som hever vannstanden over naturlig vannstand, men også ved senkning som tapper vannet ned under naturlig vannstand. Den korte avstand fra vannskillet til havet, gir ikke opphav til store elver som i andre deler av verden, men mange korte og bratte elver. Dette var gunstig på begynnelsen av 1900-tallet da tekniske og økonomiske forhold ikke tillot annet enn mindre utbygginger som alene kunne forsyne byer og tettsteder. Slike vannkraftressurser var også spredt ut over store deler av landet, slik at svært mange byer fikk egen kraftforsyning.<ref name="VN1415"/>

Med økende behov og teknologi kunne store vassdrag utnyttes og attpåtil slås sammen med andre vassdrag. Eksempler er [[Kvilldal kraftverk]], [[Tonstad kraftverk]] og [[Aurland I kraftverk]] som hver har en årsproduksjon på over 2000 GWh. I dag er det omtrent bare Østlandet ved Oslo som har underskudd på vannkraft, mens spesielt fjordområdene på Vestlandet har stort overskudd. Siden avstanden mellom disse områdene gjerne ikke er lengre enn 200–400&nbsp;km, er overføringskostnadene av elektrisk kraft lave.<ref>[[#VN|Vidkunn Hveding: ''Vannkraft i Norge'' side 16.]]</ref>