Redigerer Undervannsbåt (avsnitt)

== Batyskaf og annen sivil bruk ==
{{utdypende|Batyskaf}}
[[Fil:Archimède - Cité de la Mer-7939.jpg|miniatyr|[[«Archimède» (batyskaf)|Batyskafen «Archimède»]] har vært dypere enn 10 km.]]
[[Fil:Nautil.jpg|thumb|[[Nautile]]  og kan dykke ned mot 5 km og har 1500 + dykk i loggen]]
Allerede før annen verdenskrig var den [[sveits]]iske fysikkprofessor [[Auguste Piccard]] i gang med å utvikle en ubåt for store dyp. Innretningen ble kalt «Bathyscaphe» (dybdefartøy, egtl:''Dybdeskål'' på [[gresk]]). Etter krigen fikk han med seg både det franske havforskningsinstituttet og den franske marinen, slik at fartøyet ble bygget og etterhvert prøvd ut.

Bathyskafen besto av et nokså firkantet skrog som inneholdt oppdriftstanker og synkevekter og en kuleformet støpt stålkabin for mannskapet. Godstykkelse: tre og en halv tomme. Observasjonsrutene var i lusitt – den til da sterkeste klarplasten. Oppdriften ble besørget av lettbensin som veide ca. halvparten av det vann gjorde og ikke lot seg komprimere i nevneverdig grad. Framdriften var ved elektromotorer. Dybderekkevidden var beregnet til om lag 25 ganger det en kunne ta ned en normal ubåt uten å få problemer. Vekten besto av jernblokker som skulle kunne løses ut når en ville opp. I tillegg ble der hengt en 150 kg kjøl ned fra skroget. Denne ville letne når en møtte bunnen og gi en «myk landing». I tilfelle møte med farlige sjøuhyrer, hadde en fått laget en fjærdrevet harpunkanon. Spissen var fylt med gift, og kabelen skulle gi elektriske støt. Kanonen ble skadet under sjøsettingen, men det ble heller ikke behov for den.

Farkosten ble utprøvd i [[Atlanterhavet]] utenfor [[Kapp Verdeøyene]] [[26. november]] [[1948]] og var nede på 3 150 meters dybde noen dager senere. Måten å håndtere den fra sjø til skip laget så mye problemer, at oppdriftsskroget ble svært bulket, og ikke lot seg bruke mere.

Batyskaf 2 ble døpt [[Batyskafen Trieste|«Trieste»]] og dykket til hele 10&nbsp;912 meter i [[Marianergropen]] utenfor [[Filippinene]] i amerikansk regi, ledet av Piccards sønn [[Jacques Piccard]]. Franskmennene kom litt sent i gang med sin utgave, [[«Archimède» (batyskaf)|batyskafen Archimède]], som var litt annerledes konstruert, og måtte nøye seg med nest dypest.

Den mest anvendelige av de franske viste seg å være en mindre farkost, «Nautile». Den har vært brukt til flere formål som leting på havbunnen, opptak av prøver fra dypet, målinger m.m. I alt har den logget over 1500 dykk. «Nautile» befinner seg i dag på utstilling i [[Cherbourg]].

Den amerikanske marinen fikk bygd en videreføring som i praksis er mere manøvrerbar og utstyrt med et skumstoff til oppdrift. [[Alvin]] har logget flerfoldige tokt, og var den farkosten som ble brukt til dokumentasjon av tilstanden til [[RMS «Titanic»]]. Den er stadig forbedret, men regnes etterhvert for tilnærmet utrangert. Neste generasjon antas ferdigtestet omkring 2011 – 2012.