Redigerer Trondheim folkebibliotek (avsnitt)

==== 1964–1979 ====
Ved kommunesammenslåingen mellom [[Strinda]], [[Tiller|Tiller,]] [[Leinstrand]], [[Byneset]] og Trondheim i 1964, økte antall filialer med 16, i tillegg til de fem utlånsstedene biblioteket hadde på den tiden. Året etter opprettet Trondheim folkebibliotek et eget kontor som hadde som oppgave å samordne og administrere filialene. Flere av filialene ble nedlagt, eller slått sammen, allerede i 1965, og tjenester og samlinger ble flyttet til andre bibliotek. Et av disse, Heimdal bibliotek, ble etablert i 1965 ved at åtte tidligere filialer i Tiller, Leinstrand og Byneset ble nedlagt.  

Senere har antallet filialer variert med behov og byens utbyggingsmønster. Mange filialer er nedlagt eller slått sammen; noen få er kommet til. 

Tidlig i 1970-årene ble det innredet en filial på Byåsen, i tillegg til Sverresborg-filialen. Den nye var en midlertidig filial på Byåsen skole.   

I 1974 ble filialene på Lademoen og Ringve slått sammen til Lade filial.  

Risvollan bibliotek ble etablert i mai 1974 i det såkalte «Høyhuset» i det nye Risvollan borettslag, Norges største borettslag, der de siste boligene var klare for innflytting samme høst. Da biblioteket åpnet i 1974, bestod hoveddelen av bokbestanden av rundt 5000 bøker fra filialene Bruråk og Lialøkken som ble nedlagt på den tiden. Risvollan bydelsbibliotek gjennomgikk en omfattende oppussing av lokalene i 2017–2018.

I 1975 ble filialen på Ranheim innlemmet i Charlottenlund filial.   

Den midlertidige filialen på Byåsen ble flyttet til Selsbakk skole i 1977.   

Da Saupstad filial ble opprettet i 1977, innebar det noe helt nytt. De eldre filialene hadde bare hatt noen få åpningstimer per uke. På Saupstad ble det opprettet flere stillinger og lengre åpningstid. Dette ble etterhvert den nye modellen for bibliotekets filialer.