Redigerer Trigonometrisk funksjon (avsnitt)

== Historie ==
<!-- {{utdypende|De trigonometriske funksjonenes historie}} -->

[[Korde]]funksjonen ble oppdaget av [[Hipparkhos]] fra [[Iznik|Nikea]] (180–125 f.Kr.) og [[Klaudios Ptolemaios|Ptolemaios]] fra [[Egypt]] (90–165 e.Kr.). Sinus- og cosinusfunksjonene ble oppdaget av [[Aryabhata]] (476–550) og studert av [[Varahamihira]] og [[Brahmagupta]]. Tangensfunksjonen ble oppdaget av {{Unicode|[[Al-Khwârizmî|Muḥammad ibn Mūsā al-Khwārizmī]]}} (780–850), og secans-, cotangens- og cosecansfunksjonene ble oppdaget av [[Abū al-Wafā’ al-Būzjānī]] (940–998). Alle de seks trigonometriske funksjonene ble så studert av [[Omar Khayyám]], [[Bhaskara]], [[Nasir al-Din al-Tusi]], [[Ghiyath al-Kashi]] (14. århundre), [[Ulugh Beg]] (14. århundre), [[Regiomontanus]] (1464), [[Georg Joachim Rheticus|Rheticus]] og Rheticus’ student [[Valentin Otho]].{{tr}}

[[Madhava fra Sangamagramma]] (ca. 1400) gjorde tidlig arbeid i [[matematisk analyse|analyse]]n av trigonometriske funksjoner som [[rekke (matematikk)|uendelige rekker]].<ref name=mact-biog>{{Kilde www
 |url            = http://www-gap.dcs.st-and.ac.uk/~history/Biographies/Madhava.html
 |tittel         = Madhava of Sangamagrama
 |besøksdato    = 2007-09-08
 |forfatter      = J J O’Connor and E F Robertson
 |utgivelsesdato = 
 |utgiver        = School of Mathematics and Statistics University of St Andrews, Scotland
 |url-status    = død 
 |arkivurl       = https://web.archive.org/web/20060514012903/http://www-gap.dcs.st-and.ac.uk/~history/Biographies/Madhava.html
 |arkivdato      = 2006-05-14
}}
</ref> [[Leonhard Euler]]s ''Introductio in analysin infinitorum'' (1748) hadde stor betydning for at analytisk behandling of trigonometriske funksjoner i Europa ble påbegynt, og han definerte dem også som uendelige rekker og presenterte [[Eulers formel]] i tillegg til de nesten-moderne forkortelsene ''sin., cos., tang., cot., sec.,'' og ''cosec.''<ref name=boyer>Se Boyer (1991).</ref>

[[Etymologi]]sk sett stammer ordet ''sinus'' fra ordet ''jya-ardha'' ([[sanskrit]]), som betyr «halvkorde», forkortet til ''jiva''. Dette ble [[translitterasjon|translitterert]] i [[arabisk]] som ''jiba'', skrevet ''jb'', i det vokaler ikke ble skrevet på arabisk. Så ble denne translitterasjonen feiloversatt i det 12. århundre til [[latin]] som  ''sinus'', ved at ''jb'' ble antatt å stå for ordet ''jaib'', som betyr «bukt» eller «fold» på arabisk, som også ''sinus'' gjør på Latin.<ref>Se Maor (1998), kapittel 3, angående etymologien.</ref> Ordet ''tangens'' er latin og betyr «berørende», siden linjen «berører» enhetssirkelen, mens ''secant'' kommer fra ''secans'' &ndash; «kuttende» &ndash; siden linjen ''kutter'' sirkelen.

De moderne navnene på funksjonene tangens og secans ble innført av den danske matematikeren [[Thomas Fincke]] i hans ''Geometriæ rotundi'' ([[1583]]).