Redigerer Tintagel (avsnitt)

=== Plante og fugleliv ===
Det er mange ulike fuglesorter langs kysten. I 1935 nevnte en anonym skribenten Willapark stedet for mange flokker med sjøfugler, åtte arter. I innlandet beskrev han [[kråke]]r, inkludert «kornisk kråke» ([[alpekråke]]) og [[ravn]], foruten [[falk]]er som kommer innom området. Skribenten skrev at «innenfor rekkevidde av Tintagel finnes det minst 385 sorter blomster, 30 typer gress og 16 bregner som kan bli funnet...»<ref>Armstrong, W. J. C. (1935): ''A Rambler's Guide to Tintagel and Camelford'', 2. utg. [Boscastle: the Author]; ss. 89-95</ref> Ved 1950-tallet var det dog ingen flere kråker igjen å se. Denne fuglen finnes på Cornwalls emblem, og etter sigende skal den bære med seg kong Arthurs ånd. Arthur. B. H. Ryves har nevnt at [[alke]]r fantes tallrike ved Tintagel, kanskje den største kolonien i landet. I 1942 kunne en annen amatørbotaniker nedtegne 262 typer blomster ved Tintagel.

I 1991 kunne en lokal fugletitter, Jon Hadwick, utgi boken ''Owl Light'' om sine erfaringer med å holde ti [[ugle]]r og en [[musvåk]].<ref>Hadwick, Jon (1991): ''Owl Light: the unique story of a boy and his owl''. London: Kyle Kathie ISBN 1856260275</ref><ref>Cornish Guardian. 1991-05-11</ref>

I de tidligste dagene for foreningen for beskyttelse av fugler var Charles Hambly (også kjent for å berge forliste sjøfolk) en korrespondent for foreningen. Hundre år senere observerte Harry Sandercock at enda mer moderne jordbruksendringer ikke hadde redusert fuglebestanden.<ref>Dyer (2005); ss. 195-96, 431</ref>