Redigerer Tiberius (avsnitt)

=== Tacitus ===
Den mest detaljerte redegjørelse fra denne perioden er gitt av Tacitus, hvis Annaler dedikerte de første seks bøker (skriftrulle) til Tiberius’ styre. Tacitus var en romersk senator, født under styret til Nero i 56 e.Kr., og konsul suffect i 97 e.Kr. Hans tekster er i stor grad basert på ''acta senatus'' (''minutes'', protokoller fra senatets sesjoner), og [[Acta Diurna|''acta diurna populi Romani'']] (samling av handlingene til regjeringen og nyheter fra hoffet og hovedstaden), foruten talene til Tiberius selv, og historier fra samtidige som [[Cluvius Rufus]], [[Fabius Rusticus]] og [[Plinius den eldre]] (alle disse er i seg selv gått tapt).<ref name="Tacitus_6"/>

Tacitus’ fortelling framhevet både politiske og [[psykologi]]ske motiver. Karakteriseringen av Tiberius gjennom de første seks bøkene er i stor grad negativ, og blir gradvis verre etter hvert som hans styre forverres, og identifiserte et klart vendepunkt med dødsfallet til hans sønn [[Drusus Julius Cæsar|Drusus]] i 23 e.Kr.<ref name="Tacitus_6"/>

Styret til det [[julo-claudiske dynasti]] er generelt beskrevet som urettferdig og «kriminelt» av Tacitus.<ref>Tacitus: [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_1#6 ''Annals'', I.6]</ref> Selv ved begynnelsen av hans styre synes han å beskrive mange av Tiberius’ «dyder som bare hykleri».<ref name="Tacitus_50-51"/> Et annet betydelig og gjentagende temaer er opptatthet av balansen mellom senatet og keiserne, korrupsjon, og det voksende tyranni blant herskerklassene i Roma. En betydelig del av hans redegjørelse om Tiberius er således opptatt av rettssaker for forræderi og forfølgelser som følge av gjenopptagelse av Augustus’ lov ''maiestas''.<ref> Tacitus: ''Annals'' [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_1#72 I.72], [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_1#74 I.74], [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_2#27 II.27–32], [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_3#49 III.49–51], [https://en.wikisource.org/wiki/The_Annals_(Tacitus)/Book_3#66 III.66–69]</ref> Tacitus’ egen mening om Tiberius er godt illustrert av hans konklusjon i bok seks:

{{sitat|Hans karakter hadde også sin særskilte perioder. Den var en strålende tid i hans liv og omdømme mens han under Augustus var en privat borger eller hadde høye posisjoner; en tid med reservert og listig antagelse av dyd, så lenge som Germanicus og Drusus fortsatt levde. Igjen, mens hans mor levde var han en sammensetning av godt og ondt; han var beryktet for sin grusomhet, skjønt han tilslørte sine utsvevelser, mens han elsket eller fryktet Sejanus. Til sist kastet han seg inn i enhver ondskap og vanære da frykt og skam ikke lenger var en hindring, han ganske enkelt føyet seg etter sin egne tilbøyeligheter.<ref name="Tacitus_50-51"/>}}