Redigerer Thutmose III (avsnitt)

==== Vandaliseringen av Hatshepsuts monumenter ====
[[Fil:Hatshepsut Temple.jpg|thumb|Djeser-Djeseru er hovedbygningen i [[Hatshepsut]]s dødstempelkompleks ved [[Dayr al-Bahri]]; formgitt av Senemut, bygningen er et eksempel på perfekt symmetri som går forut [[Parthenon]] i [[Athen]], og var det første bygningskompleks som ble reist på stedet hun valgte, og som er en del av Tebens nekropolis.]]
Det eksisterte lenge en generell teori at etter hennes ektemann Thutmose II døde, tok Hatshepsut tronen fra Thutmose III. Selv om han var medregent ved denne tiden spekulerte tidlige historikere at Thutmose III aldri tilga sin stemor for å ha nektet ham tilgang på Egypts trone for de første to tiårene av sitt styre.<ref>Shaw & Nicholson (1995), s. 120.</ref> Etter rundt tjue år etter Hatshepsuts død begynte Thutmose III å utslette minne om henne som farao. Hennes statuer ble ødelagt og bilder og navnkartusjer ble slettet. Det synes som om han tenkte å bruke hennes tempel som helligdom for Amon og Hathor. Bildene av henne ble hugget ut og navnet erstattet av navnet til Thutmose II eller sitt eget, men planene ble forkastet og i siste regjeringsår opprettet Thutmose III et nytt bygg på en høyere beliggenhet.<ref> Schulz (2007), s. 186</ref> 

Tradisjonelt har dette blitt tolket som ''[[damnatio memoriæ]]'', et romersk begrep hvor en person fordømmes ved å slettes for de historiske opptegnelser og minne. Imidlertid har denne teorien blitt revidert etter at det oppsto spørsmål hvorfor Hatshepsut ville ha latt en krenket arving få kontroll over hæren, hvilket er kjent at hun gjorde. Dette synet er støttet ved det faktum at det ikke finnes noe sterkt bevis som kan vise at Thutmose III søkte å kreve tronen. I tillegg er det faktum at de monumentene som Hatshepsut reiste ikke ble ødelagt før opptil 25 år etter hennes død, sent i regjeringstiden til Thutmose III da han var en aldrende mann. Han var da i et annet medregentskap, denne gangen med sin sønn, som ble farao [[Amenhotep II]], som det er kjent at han forsøkte å identifisere verkene til Hatshepsut som sine egne. I tillegg ble Thutmose IIIs dødstempel bygget rett ved siden av Hatshepsuts, noe som ikke ville ha skjedd om Thutmose III hadde en uvilje mot henne. Forskning ved blant annet Charles Nims og Peter Dorman har funnet ut at vandaliseringen av Hatshepsuts monumenter kan bli datert til rundt 46. eller 47. av Thutmoses regjeringsår (ca. 1433-1432 f.Kr.).<ref name="Shaw_241"> Shaw (2000), s. 241.</ref> Det var ikke bare Hatshepsuts som ble utsatt for denne behandlingen, også hennes fremst embetsmann, [[Senenmut]], fikk en tilsvarende behandling.<ref> Russman (2001), s. 120-121.</ref> Isteden har vandaliseringen blitt tolket som et middel for å sikre en glatt etterfølgelse av Thutmoses sønn, den framtidige Amenhotep II, og hindre krav fra noen overlevende slektning av Hatshepsut som hadde like god eller bedre krav på tronen. Det er også mulig at vandaliseringen kunne først skje etter at en generasjon av mektige religiøse og administrative, som hadde tjenestegjort under både Hatshepsut og Thutmose III, var døde.<ref name="Shaw_241"/>