Redigerer Thorbjørn Egner (avsnitt)

== Arven etter Egner ==
[[Fil:Egner 2010-07-08 Dyreparken Kardemomme by.jpg|thumb|En byste av Egner, utført av [[Arne Durban]], ved byfontenen i [[Kardemomme by (Kristiansand Dyrepark)|Kardemomme by]] i [[Kristiansand Dyrepark]]. {{Byline|C. Hill, 2010}}]]
Thorbjørn Egner mottok [[St. Olavs Orden]] «for fortjenstfull kulturell innsats» i [[1972]] og [[Cappelenprisen]] i [[1979]]. Han vant tre [[Spellemannprisen|Spellemannpriser]] i klassen barneplate: [[Spellemannprisen 1975]] for ''Ole Brumm og vennene hans'', [[Spellemannprisen 1977]] for ''Folk og røvere i Kardemomme by'' og [[Spellemannprisen 1982]] for ''De beste Egner-viser''.

Egners barnebøker er oversatt til mer enn tjue språk<ref name="BRV" />, og det er særlig sceneversjonene av fortellingene hans som har bidratt til den internasjonale utbredelsen<ref name="BRV" />.

Filmen ''[[Folk og røvere i Kardemomme by (film)|Folk og røvere i Kardemomme by]]'' hadde premiere i 1988. [[Bente Erichsen]] var regissør, og et bredt stjernelag av norske og svenske skuespillere sto på rollelisten. Egners kontrollbehov gjorde at filmen etter manges mening ble svakere enn nødvendig.<ref name="OMDAL">Aftenbladet, 11. desember 2000: [[Sven Egil Omdal]]. [http://www.aftenbladet.no/kultur/anmeldelser/bokanmeldelser/Christopher-Hals-Gylseth-Thorbjorn-Egner---Tigergutt-kan-alt--2677141.html Christopher Hals Gylseth: Thorbjørn Egner – Tigergutt kan alt!]{{Død lenke|dato=mars 2022 |bot=InternetArchiveBot }}. Sitat: «Bente Erichsen fikk lov til å filme historien om Kasper, Jesper, Jonathan, tante Sofie og de andre innbyggerne i den lille gerhardsenske middelhavsbyen. Men hun fikk ikke lov til å lage film av historien. Hun ble tvunget til å bruke Egners teaterkulisser og Egners teaterkostymer.»</ref><ref>Heger 2012, s 451. «De fleste av anmelderne hadde som sin hovedinnvending at filmen var for mye, ikke for lite preget av Egner.»</ref> Egner hadde på sin side hatt «forventinger om å delta i filmarbeidet med råd og innspill og ble skuffet over ikke å bli tatt med i arbeidet med å gi filmen de kvaliteter teateroppføringene hadde hatt.»<ref name="BE" /> Hans skuffelse over disse avvikene fra hans versjon gjorde at Egner ikke tillot noen videoutgivelse.<ref>Heger 2012, s. 452–3</ref>

I [[Kristiansand Dyrepark]] ble det fra 1989 til 1991 bygget en Kardemomme by i full målestokk etter Thorbjørn Egners modell i 1:50 og etter arbeidstegninger av sønnen, sivilarkitekt Bjørn Egner. Byen ble åpnet 8. juni 1991 av enken Annie Egner.<ref>dyreparken.no [http://www.dyreparken.no/kart-parkinfo/kardemomme_by/Thorbjorn-Egner-og-Kardemomme-by/ Thorbjørn Egner og Kardemomme by]  {{Wayback|url=http://www.dyreparken.no/kart-parkinfo/kardemomme_by/Thorbjorn-Egner-og-Kardemomme-by/ |date=20140112080041 }}</ref> På Egners 100-årsdag 12.12.12 vil grunnsteinen bli lagt til et nytt Egner-land i Dyreparken: ''Hakkebakkeskogen'' er under arbeid, og forventes åpnet i 2014.<ref>barnebokinstituttet.no [http://barnebokinstituttet.no/artikkel/1087/thorbj_rn_egner_100_r_om_jubileums_ret Thorbjørn Egner 100 år – om jubileumsåret 2012]</ref><ref>ANB-NTB / Demokraten-no [http://www.demokraten.no/Underholdning/article5907636.ece Får ny nabo]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, 31. januar 2012</ref><ref>nrk.no [http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/sorlandet/1.7976181 Hakkebakkeskogen til Dyreparken]; 31. januar 2012; Besøkt 3. desember 2012</ref>

Egners verk ble først gjengitt på norske frimerker i 1984 med fire motiv: Karius og Baktus på flåten, Klatremus med gitar, trikken i Kardemomme by og politimester Bastian. Ved 100-årsjubileet i 2012 utkom to nye frimerker: et fotografisk portrett av Egner, og et bymiljø fra Kardemomme by.<ref>postennorge.no [http://www.postennorge.no/nyheter-og-media/pressemeldinger/arkiv/egner-hedres-med-egne-frimerker Egner hedres med egne frimerker] {{Wayback|url=http://www.postennorge.no/nyheter-og-media/pressemeldinger/arkiv/egner-hedres-med-egne-frimerker |date=20120810083946 }}</ref> 

I den uautoriserte biografien ''Tigergutt kan alt!'' (2000) av [[Christopher Hals Gylseth]] var det lagt ensidig vekt på Egners kontrollbehov over eget verk.<ref name="OMDAL" /><ref>Dag og Tid, 16. november 2000 [http://www.dagogtid.no/arkiv/2000/46/litteratur/egner.html Eigenrådige Egner]</ref><ref>teaternett.no [http://teaternett.no/aktuelt/2000/1221-02103.htm Unge Bjørnhaug provoserte Thorbjørn Egner]</ref> Egners kontrollbehov hadde også vært omtalt tidligere, blant annet i flere av tekstene i boken om ham fra 1972.<ref>Lauritz Johnson i artikkelen «Tigergutt kan alt» i ''En bok om Thorbjørn Egner'': «Hvordan kan man være medarbeider til en mann som er perfeksjonist på 5–6 forskjellige områder […], som kan og vet alt bedre enn oss, og som ikke lar oss endre et komma, en tone, enn si et ord?»</ref>

Egners viser ble gjenstand for debatt i 2006, da [[Cappelen forlag]] valgte å utelate barnesangen ''[[Visen om vesle Hoa]]'' fra den nye utgaven av visesamlingen ''{{Ikkerød|Kaptein Sorte Bill og 40 andre Egnerviser}}''. Sangen handler om «en negergutt som hette Vesle Hoa» som redder stammen sin fra angrep av nabostammen, og beskrivelsene i teksten ble omtalt som [[rasisme]] og eksotifisering. Det var en videreføring av en lignende diskusjon om presentasjonen av [[Pippi Langstrømpe|Pippis]] far som «negerkonge».<ref>Dagbladet, 7. desember 2006 [http://www.dagbladet.no/kultur/2006/12/07/485291.html Flere brysomme negerkonger]</ref><ref>Bjørkøy, 2011</ref><ref>barnebokinstituttet.no [http://barnebokinstituttet.no/artikkel/1236/egner-og-neger-et-tilbakeblikk-pa Egner og «neger». Et tilbakeblikk på debatten om «Visen om Vesle Hoa»], av Tonje Vold. 18. oktober 2012</ref> Egner gav også ut maleboka ''[[Klattiklatt drar til negerland]]'' i [[1943]].

Til 100-årsjubileet i 2012 utkom [[Anders Heger]]s biografi ''Egner, en norsk dannelseshistorie''. Hegers hovedidé er at Egner var en «dannelsesagent, en nasjonal strateg som produserte den samme ideologien for den oppvoksende slekt som Arbeiderpartiet presenterte for de voksne».<ref>nrk.no, 2. november 2012. Knut Hoem: [http://www.nrk.no/nyheter/kultur/litteratur/1.8379324 Dannelsesagenten Egner]</ref><ref>dagsavisen.no, 14. november 2012 [http://www.dagsavisen.no/kultur/alle-anmeldelser/bokanmeldelse/han-formet-norsk-barndom/ Han formet norsk barndom] {{Wayback|url=http://www.dagsavisen.no/kultur/alle-anmeldelser/bokanmeldelse/han-formet-norsk-barndom/ |date=20121116165435 }}</ref><ref>aftenposten.no, 6. november 2012. [[Vidar Kvalshaug]]: [http://www.aftenposten.no/kultur/Dobbeltpepret-lesefest-om-Egner-7037810.html Dobbeltpepret lesefest om Egner]</ref>