Redigerer Steinalderen i Norge (avsnitt)

== Næringsgrunnlaget ==
[[Fil:Rentier fws 1.jpg|right|thumb|Reinen var det viktigste viltet for de første menneskene som kom hit til landet.]]
Jakt og fiske, sammen med sanking av spiselige ville vekster, var den eneste måten å livnære seg på de første 5&ndash;6 tusen årene i Norge. Mest ettertraktet var nok vilt som ga mye mat, slik som rein, [[elg]], [[hjort]] og [[villsvin]]. Kanskje fantes også den nå utdødde [[urokse]]n i skogene her?
[[Bjørnefamilien|Bjørn]], [[ulv]], [[mår]] og [[gaupe]] var nok også ettertraktet for skinnets skyld. Dessuten var disse rovpattedyrene konkurrenter i matfatet og ofte en trussel mot menneskene, så man gikk nok ikke av veien for å felle disse når anledningen bød seg. I tillegg til storviltet fantes det [[bevere|bever]], [[harer|hare]], [[storfugl]] og annet småvilt.

[[Fisk]], [[seler|sel]], småhval (som f.eks. [[nise]]) og [[fugler|sjøfugl]] (for eksempel den nå utdødde [[geirfugl]]en) utgjorde en stor del av næringsgrunnlaget, og var også hovedgrunnen til at man i steinalderen var så bundet til havet. Dette var en lett tilgjengelig ressurs som sjeldent sviktet. Dessuten var [[muslinger]], [[snegler]] og andre smådyr også ettertraktet mat. Tidevannsforskjellen og oksygenmengden i havet var større enn i dag, noe som ga enda bedre grunnlag for livet der.

Planter, røtter, bær og nøtter har vært et viktig og nødvendig tilskudd til kosten. Dessuten var klimaet så mildt at det godt kan ha fantes forskjellige ville frukter her. Trolig var det en overflod av alt, både på land og i vannet.<ref name="norgeshistorie.no">Norgeshistorie.no, Håkon Glørstad, «Fisk i magen, elg på hjernen». Hentet 23. nov. 2016 fra http://www.norgeshistorie.no/eldre-steinalder/teknologi-og-okonomi/0105-fisk-i-magen-elg-pa-hjernen.html.</ref>

I Sævarhelleren i Hardanger, hvor det eldste kulturlaget er fra ca. 7000 f.Kr., ble det funnet hovedsakelig rester fra fisk (blåstål, rødnebb, berggylt, torsk og makrell) og skalldyr (blåskjell og strandsnegl). Det ble og funnet beinrester fra elg, villsvin og bjørn.

Utgravningene av Skipshelleren i Hordaland resulterte i nesten 176 000 bein- og beinfragmenter fra dyr; hvorav 85 % fra pattedyr, 14 % fra fisk og 1 % fra fugl. Avfallsdyngen på denne boplassen var faktisk 1,7 m dyp på det meste. Avfallsdyngen i de eldre kulturlagene (det eldste fra ca. 5200 f.Kr.) avslørte at steinalderfolket her hovedsakelig fisket torsk, sei, lyr, lange og laks. Av pattedyr jaktet de hovedsakelig på hjort, fjordsel og villsvin (det ble og funnet en god del bein fra bjørn). De jaktet også på fuglearter som storfugl, rype og and (ender). Redskapsfunnene i Skipshelleren omfattet bl.a. 120 fiskekroker av bein, 18 harpun- og lysterspisser av bein, samt pilspisser av flint, kvarts og skifer.

I Vistehola ble det i avfallsdyngen funnet beinrester fra ca. 50 dyrearter (50 % fra fugl, 35 % fra pattedyr og 15 % fra fisk); mest fra villsvin, sel, elg, torsk, geirfugl og lomvi (fugl). Denne hulen var faktisk mer eller mindre i bruk fram til jernalderen (500-tallet; akkurat som Skipshelleren i Hordaland).