Redigerer Stavkirke (avsnitt)

=== Stavkirker med hevet midtrom (type B) ===
[[Fil:Lomen.5.jpg|thumb|left|Interiør fra Lomen Stavkirke med tenger og andreaskors. Mellomstavene er utvekslet, og bare hjørnestavene er bærende.{{Byline|Nina Aldin Thune}}]]
Denne stavkirketypen har frittstående indre staver omkring et hevet midtrom omgitt av omganger på alle fire sider. Denne byggemåten er opphavet til den vanlige betegnelsen i moderne litteratur.<ref>se f. eks. Christie 1974 s. 55</ref> Betegnelsen «treskipede kirker» ble brukt i eldre litteratur, for eksempel av Dietrichson<ref>Dietrichson 1892.s.31</ref>, men dette uttrykket kan gi gale assosiasjoner, da det indikerer at stavkirketypen utelukkende hermer etter en [[basilika]] i stein med midtskip og sideskip.<ref>Nordhagen 2003 s. 95</ref> Karakteristisk for stavkirker med hevet midtrom er imidlertid at ''omgangen'' går rundt alle fire sider, i motsetning til sideskipene i en basilika. Slike stavkirker får dermed en viss likhet med [[Kirke|sentralkirker]], selv om midtommet alltid er langstrakt.

På steinfundamentet (grunnmuren) er det lagt ut fire grove bjelker (''grunnstokker'') som er sammenfelt i hjørnene og danner en stiv ramme med form som et #-tegn. Stokkendene stikker 1-2 m utenfor knutepunktene. Ytterst på stokkendene er svillene i ytterveggene nedfelt. På denne måten dannes en dobbeltramme, den ene én til to meter utenfor den andre.

Midtrommets staver er tappet ned i grunnstokkene og bærer hovedtaket. På svillene er reist lavere tilevegger. Mellom stavrekkene og den ytre tileveggen dannes det på denne måten en ''omgang'' rundt hele skipet, og taket faller i to avsatser mot ytterveggene.

Midtrommets staver er låst til hverandre med bueknær og til ytterveggene med korte ''strebebjelker''. Øverst er det satt inn tilevegger mellom stavene. Stavene bærer stavlegjer som danner opplegg for hovedtakets sperrebind.

I kirkene av Borgundtypen er stavene rundt midtrommet avstivet med ett eller to par ''tenger'' i høyde med omgangens tak, og med andreaskors i feltene mellom stavene. Med en så godt avstivet konstruksjon var det mulig å sløyfe (utveksle) nedre del av enkelte mellomstaver og la tengene bære øvre del. I noen kirker, særlig i [[Valdres]], ble denne muligheten utnyttet så langt at de fire hjørnestavene alene bærer hele midtrommet.

'''Kaupangergruppen''' består av: [[Kaupanger stavkirke|Kaupanger]], [[Urnes stavkirke|Urnes]], [[Hopperstad stavkirke|Hopperstad]], og [[Lom stavkirke|Lom]].

'''Borgundgruppen''' består av: [[Borgund stavkirke|Borgund]], [[Gol stavkirke|Gol]], [[Hegge stavkirke|Hegge]], [[Høre stavkirke|Høre]] (Hurum), [[Lomen stavkirke|Lomen]], [[Ringebu stavkyrkje|Ringebu]] og [[Øye stavkirke|Øye]].

[[Torpo stavkirke]] har også forhøyet midtrom med omgang på fire sider avgrenset av søyler.<ref name="Valebrokk" /> Bugge og Mezzanotte plasserer [[Torpo stavkirke|Torpo]] og [[Heddal stavkirke|Heddal]] som bindeledd eller overgangsformer mellom borgundgruppen og kaupangergruppen fordi de har trekk av begge. Øye stavkirke har ikke hevet midtrom og Bugge og Mezzanotte plasserer denne som en overgangsform mellom type A og type B.<ref>Bugge, Gunnar og Bernardino Mezzanotte (1994): ''Stavkirker.'' Oslo: Grøndahl Dreyer.</ref>