Redigerer Stavangers historie (avsnitt)

=== Gatene ===
En regner gjerne med at det i middelalderen var to gateløp på østsiden av vågen, noe som på dette tidspunktet utgjorde byen.{{tr}} Det er likevel ikke arkeologisk materiale som understøtter dette. Det kan se ut som om byen var delt opp i en del større gårder, eid av kongen eller kirkelige institusjoner. [[Arnegård]] gikk fra [[Østervåg]] til [[Kirkegata (Stavanger)|Kirkegata]], kongens almenning dekket området fra Arnegård til [[Skolebekken (Stavanger)|Skolebekken]], området omkring Torget tilhørte Kongsgård, [[Skagen (Stavanger)|Skagen]] var eid av byens kanniker og [[Sankt Oles grunner]] var eid av [[Olavsklosteret i Stavanger|Olavsklosteret]]. Mange av byens gater var lagt i grensene mellom disse eiendommene.

[[Kongsgård (Stavanger)|Kongsgård]] og [[Olavsklosteret]], med tilhørende St. Olavs kirke kan ha vært de viktigste bygningene utenom Domkirken. Det er usikkert om Kongsgård opprinnelig var kongsgård fram til 1200-tallet, eller om det var bispegård allerede fra 1100-tallet. Ifølge [[Eldbjørg Haug]] kan [[Olavsklosteret]] ha blitt anlagt på 1000-tallet. Den eldste kilden til et kloster i Stavanger er fra 1160-tallet.{{tr}}

Det kan ha ligget et steinhoggeri i tilknytning til Stavanger domkirke på 1100-tallet. Det eksisterer i dag ti døpefonter fra 1100-tallet som kan være hugd ut i steinhoggeriet ved domkirken. Døpefontene er i såkalt [[romansk stil]].<ref>[http://www.norsknettskole.no/studentar/IT1h01arha/Gammelt%20inventar%20Vegusdal%20nye%20kirke.htm norsknettskole.no: Døpefonten  i Vegusdal kirke] {{Wayback|url=http://www.norsknettskole.no/studentar/IT1h01arha/Gammelt%20inventar%20Vegusdal%20nye%20kirke.htm |date=20040622021119 }}</ref>