Redigerer Selfors (avsnitt)

==Bosetning og bebyggelse==
[[Fil:Rana IMG 4792 ranafjorden Mo city.JPG|thumb|Selfors innerst i Ranfjorden langs Ranelva (nederst til venstre)]]
'''Selfors Gård'''<ref>Anders Frøholm: ''Rana Bygdebok, Mo Prestegjeld Gardshistorie'', bind 3, utgitt av Mo Sparebank, 1964, ss. 333-334.</ref> er en av de eldste gårdene i [[Nord-Rana]] og spilte frem til [[1680]] en sentral rolle i bygdens kultur og historie. Gården hadde sin beliggenhet ved Ranelva på det nedre Selfors, ut mot [[Ranfjorden]], ikke langt unna [[Ranelva#Fossetangen|Fossetangen]].

Selfors er omtalt i [[Aslak Bolts jordebok]] fra [[1430]], som ble sammenstilt hos erkebiskopen i [[Nidaros]]. Aslak Bolt skrev: ''«af selfosse 1/2 spann (smør)»''<ref>''Aslak Bolts Jordebog'', utgitt av P.A. Munch, Christiania, 1852.</ref> Selfors betalte altså 1/2 spann til erkebiskopen i [[Nidaros]] [[bispedømme]]. [[Skattemanntallet 1567]] nevner ikke gården. Den var ikke nedlagt, men snarere utelatt.

Selfors omtales i et skattemanntall for [[mår]]- og [[røyskatt]]skinn på et marked i [[Arjeplog]] eller [[Lycksele]]. I regnskapet for 1567 er det under «Lais»<ref group=n>'''Lais Lappebyen''', også kalt '''Raan Lappebyen''', var et enormt område som var basert på ''siida''-systemet blant [[umesamer]] og [[sørsamer]]. Den eksisterte i 1553, og strakte seg fra [[Malå]] i sørøst til Rana i nordvest og sørover til [[Snåsa]]. Geografisk tilsvarte området store deler av det som senere ble [[Nordland reinbeiteområde]].</ref> nevnt ''2 korsrever, 1 1/2 timber hermelin, 12 par lappsko og 10 reinshuder innkjøpt fra «Anders Skraddar i Silfors i Norig»''.<ref>Anne Severinsen: 
[https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2007-14/id584312/?ch=6 NOU 2007: 14 Samisk naturbruk og retts-situasjon fra Hedmark til Troms. Del 5 Bruk og rettigheter i Rana-allmenningen], regjeringen.no, Bakgrunnsmateriale for Samerettsutvalget, avgitt til Justis- og politidepartementet 3. desember 2007.  </ref> 

I manntallet [[1610]] var gårdbrukeren skipper og i [[1612]] lensmann. På [[1600-tallet]] tilhørte Selfors Gård [[Hemnes]] kirke.

Øst for Brennsletta renner ''Kvernbekken'' ut i Ranelva. I likhet med stedsnavnet ''Kvernflågan'', er den oppkalt etter korn-kverner i eldre tid. I [[1623]] betalte gårdbrukeren på '''Selfors Gård''' korn-kvern-skatt. I [[1774]] hadde både '''Innigården''' og '''Utigården''' hver sin korn-kvern. Korn-kverna til Innigården ble satt ut av drift i [[1791]], men tatt i bruk igjen i [[1793]]. I [[1803]] var det to korn-kverner på Selfors. I det samme området fantes det ca. 1630&ndash;1660 et prekested på Selfors.

Store deler av bebyggelsen på Selfors henger sammen med industrialiseringen etter 1945. Opprettelsen av [[Norsk Jernverk|Jernverket]] den [[19. juli]] [[1946]] og [[Norsk Koksverk|koksverket]] førte til et behov for leiligheter til industriarbeidere, og det ble opprettet 6 [[borettslag]] på Selfors. Rana sykehus (fra 2002 en avdeling av [[Helgelandssykehuset]]) ble bygd på Selfors i samband med opprettelsen av [[Norsk Koksverk|koksverket]] i [[1964]]. 

I slutten av [[1970-årene]] og begynnelsen av [[1980-årene]] var det en «bygge-boom» på Selfors. Store deler av skogen i området over Lilleeng borettslag ble ryddet, for å gjøre plass til en forlengelse av sykehusgata og private boliger.