Redigerer Samisk historie i etterkrigstiden (avsnitt)

=== Fraflytning fra småsteder i Nord-Norge ===
[[Fil:Hellemobotn sett fra fjorden.jpg|mini|[[Hellmobotn]] innerst i [[Hellmofjorden]] er en veiløs bygd med omtrent bare samisk befolkning. Folk her fikk tilskudd fra staten opp til 1970 for å flytte vekk.]]

Urbanisering og flytting fra distriktene har vært et karakteristisk trekk med utviklingen i Norge, så vel som i resten av verden. Utviklingen startet for alvor i Norge på begynnelsen av 1900-tallet og har vedvart. Per 2006 bodde 78 % av innbyggerne i Norge i byer og tettsteder, mens tallet i 1900 var 35,7 %. Fra 1950-tallet hadde en i Norge en styrt fraflytting, mye på grunn av at hensiktsmessig infrastruktur ble for kostbar å bygge ut overalt der folk bodde. Et eksempel er [[Hellmobotn]] i Nordland som stort sett bare hadde samisk befolkning. Drevet av den nasjonale utjevningspolitikken, der slike steder ble definert som fraflyttingsområder, ble det gitt flyttetilskudd for folk som frivillig ville forlate utkantene. For samiske samfunn var dette en politikk lite tilpasset deres egenart. I 1970-årene ble politikken endret, og det ble tvert om gitt statlig tilskudd for folk som ville bo på utkantsteder som Hellmofjorden.{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=72–76}}

Fra STN-områdene (Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet) var det fra 1990 til 2020 netto utflytting. Årene 2011–2017 var et unntak med netto innflytting. Årsaken bak denne tilflytingen i perioden 2011–2017 var flyktninger fra andre land med uro, samt noen innvandrere, som bidro til en viss stabilisering av folketallet. I de samiske samfunnene er det i tillegg kvinneunderskudd, fordi kvinner er mer villige til å flytte enn menn. Årsaken er kjønnsdelt arbeidsmarked, med få arbeidsplasser for kvinner. Dessuten tar ofte kvinnene i mange samiske samfunn, høyere utdannelse enn menn, noe som forsterker trenden. Det er også forhold som tyder på at byene virker mer tiltrekkende sosialt og kulturelt. Inntil 2000 var det fødselsoverskudd i STN-områdene, men etter årtusenskiftet har det vært et fødselsunderskudd som er stadig økende.{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=72–76}}

I etterkrigstiden har en sakt at Oslo er den byen med flest samer i Norge, men etter at Tromsø fikk universitet har mange samiske ungdommer flyttet dit for å studere. Tromsø er nå den norske byen med flest samer (2021). Trenden er den samme i de andre nordiske byene. I Stockholm bor det rundt 2000 samer av et totalt samisk folketall anslått til {{nowrap|20 000}} (2021). Denne urbaniseringen endrer forestillingen om hva det vil si å være same. «Bysame» er et begrep funnet opp av den finske språkforskeren Anna-Riitta Lindgren (1947–), i forbindelse med undersøkelser av samer i Helsingfors.{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=72–76}}

Som oftest vil samene i de store byene være umulig å skille fra sine naboer, side de ofte har både samme språk og religion, eller mer vanlig i dag, de er sekulære. Samisk feminisme gjør seg også gjeldende, slik at likestilling og uavhengighet er vanlig for samiske kvinner, både i hjemmet og på arbeidsplassen. Mange samiske kvinneorganisasjoner har hatt stor vekst de siste årene, og mange samiske kvinner arbeider innenfor politikk, kultur og økonomi. Samisk kultur, film og kunst har hatt en stor utbredelse og er blitt kjent langt utenfor de samiske områdene i Norden og Russland.{{sfn|Kent|2018|p=259–261}}