Redigerer Rolf Jacobsen (avsnitt)

=== Å tilegne seg verden gjennom geografi ===
[[Fil:Larix gmelinii0.jpg|thumb|Taigaen, fra Kolmya i [[Sibir]].<br /> ''treskygge, skogsfugl og maur halve /  jordkloden rundt. Pans rike. Vårsøget i trekronene. /  Lengselsfullt, ofte hissende. Det drar i deg'' <br />Fra diktet «''Tanker ved Ånestadkrysset''»]]
[[Fil:Log driving in Vancouver.jpg|thumb|''Tømmer fra duftende skoger, fløtet på langsomme elver''. <br />Fra diktet ''«Jernbaneland»'', 1933]]
En annet gjennomgående element i forfatterskapet er tilegnelsen av geografien. Med ulike virkemidler uttrykker diktene en dyp tilknytning til det konkrete naturlandskapet, slik det vises seg nært og fjernt, og gjerne ved å lese ''det store'' inn i det lille, nære og konkrete.

: '''Tanke ved Ånestadkrysset''' (utdrag)<ref name="mittdikt" />
: ''[...]''
: ''For ved Ånestadkrysset i Løten begynner [[taiga]]en.''
: ''(Visste  du det?) Det euro-asiatiske barskog-beltet,''
: '' jordklodens grønne skjerf rundt halsen.''
: '' Som ikke ender før i Stillehavets bølger,''
: '' ved [[Vladivostok]].''

: ''Tenk over det, neste gang du ser elgskiltene,''
: '' at nå er det treskygge, skogsfugl og maur halve''
: '' jordkloden rundt. Pans rike. Vårsøget i trekronene.''
: '' Lengselsfullt, ofte hissende. Det drar i deg.''

Andre dikt som på samme måte skriver seg inn landskapet er ''Hundvåko''<ref>Hundvåko, diktet i utdrag:{{kilde www |url=http://www.sprakrad.no/Trykksaker/Spraaknytt/Arkivet/Spraaknytt_1998/Spraaknytt_1998_3/Stadnamnnormering/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2007-02-25 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20071115235754/http://sprakrad.no/Trykksaker/Spraaknytt/Arkivet/Spraaknytt_1998/Spraaknytt_1998_3/Stadnamnnormering/ |arkivdato=2007-11-15 }}</ref>, ''Mere fjell'', ''Fjordene i august'', ''Bonde-Norge'', ''Mere fjell'', ''I de store parker'' og ''Langsomt--''.

Dikterstemmen kan variere mellom «besjeling», «besverging», avklarte formanende læredikt og dikt som henvender seg til naturen i form av en [[bønn]]. Eksempel på bønnedikt er ''Morgen, kan jeg ta dig inn til mig'', mens ''Tømmer''<ref>Diktet ''Tømmer'', fulltekst her: {{kilde www |url=http://www.uib.no/isf/eyr/1999c/0067.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2007-02-25 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20050218110052/http://www.uib.no/isf/eyr/1999c/0067.html |arkivdato=2005-02-18 }}</ref> inneholder trekk av både besvergelse og læredikt: «''Det er disse ting stjernehimmelen er satt over: de dødes ensomhet, ungdommens mot og tømmer som føres langsomt avsted på store elver''».

Diktet ''Pusteøvelse''<ref name="mittdikt" /> er også et karakteristisk dikt som forener «besjeling» og belærende [[formaning]]:
: '''''Pusteøvelse''' (utdrag)''
: ''[...]''
: '' Hvis du kommer langt nok ut''
: ''får du se Universet selv,''
: ''alle lysår-milliardenes summer av tid,''
: ''bare som et lysglimt, like ensomt, like fjernt''
: ''som juninattens stjerne''
: ''hvis du kommer langt nok ut.''

: ''Og ennu, min venn, hvis du kommer langt nok ut''
: ''er du bare ved begynnelsen''
: ''- til deg selv.''