Redigerer
Robert I av Skottland
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Siste år == Med seiren i Brannockburn samlet og forente Robert Bruce det gjenstridige Skottland, til tross for at det fortsatt eksisterte misfornøyde adlige som støttet Balliol-saken, men under den såkalte [[Soules-konspirasjonen]] i 1320 ble konspiratørene fanget inn og kastet i fengsel. Da indre fiender ble slått ned rettet Bruce oppmerksomheten mot fiender i [[Europa]] hvor han oppnådde en del imponerende diplomatiske prestasjoner. [[Arbroath-deklarasjonen av 1320|Deklarasjonen av Arbroath]] i [[1320]] styrket hans posisjon, spesielt i henhold til Den hellige stol med pave Johannes XXII som endelig fjernet Bruces bannlysning. I mai [[1328]] signerte kong [[Edvard III av England]], som etterfulgte den svake Edvard II, [[Edinburgh-Northampton-traktaten]] som anerkjente Skottland som et selvstendig kongedømme og Robert Bruce som dets konge. === Familie === [[Fil:Robert I and Isabella of Mar, Seton Armorial.jpg|thumb|200px|Robert Bruce og Elizabeth de Burgh, fra ''Seton Armorial''.]] [[Fil:Robert_de_Bruce_Deadhmask.jpg|thumb|right|200px|Robert Bruces [[dødsmaske]], Rosslyn-kapellet, Skottland.]] Robert Bruce hadde en stor familie i tillegg til sin kone Elizabeth og sine barn. Han hadde tre brødre: Edward, Alexander, Thomas og Nigel, fem søstre: Christian (Christina), [[Isabella Bruce|Isobel]] (som var [[Eirik II Magnusson|Eirik Magnussons]] andre kone og dermed dronning i Norge), Margaret, Matilda og Mary, og sin nevø Donald, jarlen av Mar. [[Thomas Randolph, 1. jarl av Moray]] har også blitt omtalt som hans nevø, og skal ifølge en svært usikker overlevering ha vært sønn av hans halvsøster. Tre av brødrene - Alexander, Thomas og Nigel - ble alle henrettet av engelskmennene, mens den broren som sto ham nærmest, Edward Bruce, døde i et slag i Irland. I tillegg til sine barn innenfor ekteskap hadde han flere utenfor ekteskap med kvinner hvis navn ikke er spesielt godt kjent; Robert falt i slaget ved Duppin (1332), mens Nigel falt i slaget ved [[Durham (England)|Durham]] (1346). Hans døtre var Elizabeth (gift med [[Walter Oliphant av Aberdalgie]]), Margaret (gift med Robert Glen) og Christina (døde etter [[1329]]). Robert Bruce døde [[7. juni]] [[1329]] på godset Cardross i [[Dunbartonshire]]. Han hadde i flere år lidd av sykdom som samtidige skribenter beskrev som «en uklar lidelse». Den tradisjonelle oppfatningen er at det var [[spedalskhet]]. I 1965 undersøkte den danske legen Vilhelm Møller-Christensen (1903-88) Roberts [[hodeskalle]] som ble oppbevart i den historiske skjelettsamlingen ved [[Edinburgh University|Edinburghs universitet]]. Møller-Christensens funn bekreftet at den skotske kongen hadde vært spedalsk.<ref>[https://www.michaeljournal.no/article/2019/04/Vilhelm-M%C3%B8ller-Christensen-(1903%E2%80%931988)-L%C3%A6gen,-mennesket-og-medicinhistorikeren Jesper From: «Vilhelm Møller-Christensen; lægen, mennesket og medicinhistorikeren», ''Det norske medisinske selskab'']</ref> Han er gravlagt i [[kloster]]et [[Dunfermline Abbey]], men hjertet hans ble etter hans eget ønske tatt med av Sir [[James Douglas (Svarte-Douglas)|James Douglas]] på et [[korstog]] til den [[muslim]]ske delen av [[Spania]]. Her ble Douglas omringet av [[maurer]]e og møtte en snarlig død. Som en siste handling skal Douglas ha kastet fra seg skrinet med hjertet i og ropt «''Onward braveheart, Douglas shall follow thee or die!''» Av tittelen på filmen ''[[Braveheart]]'' kan man få inntrykk av at uttrykket refererer til [[William Wallace]], men i skotsk historie dreier det seg altså om hjertet til Robert Bruce. Hjertet skal senere ha blitt gjenfunnet, brakt tilbake til Skottland og gravlagt i [[Melrose Abbey]] i [[Roxburghshire]]. Robert Bruce ble etterfulgt av sin eneste overlevende sønn, den umyndige [[David II av Skottland|David II]]. === Legenden om Robert Bruce === [[Fil:Robertthebruce.jpg|180 px|left]] Etter det katastrofale nederlaget i slaget ved Methven - samtidig som hans brødre ble henrettet, og familiens kvinner satt i fangenskap - måtte Bruce ifølge en populær [[myte]] holde seg skjult i en hule på en ensom øy. Her satt han i ensomhet og stirret på en [[edderkopper|edderkopp]] som forsøkte å bygge et nett. Hver gang edderkoppen feilet, begynte den forfra. Inspirert av edderkoppens tålmodige pågangsmot gjenopptok Bruce kampen og påførte engelskmennene en rekke nederlag. Slik fikk han en voksende tilhengerskare og en voksende hær, og vant til slutt den avgjørende seieren i [[slaget ved Bannockburn]] i 1314. Historien om edderkoppen billedgjør en [[maksime]]: «''Om du ikke vinner første gang, forsøk igjen.''» Myten opptrer første gang i en bok av den skotske nasjonalromantiker [[Walter Scott]], kalt ''Tales of a Grandfather'', men kan opprinnelig stamme fra Bruces våpenbror James Douglas. I juni 1964 ble minnesmerket over Robert Bruce avduket i [[Bannockburn]], en [[rytterstatue]] med heltekongen i full [[rustning]] utformet av Charles P. Jackson. Skulptøren hadde benyttet en avstøpning av Bruces [[dødsmaske]] for å rekonstruere kongens ansiktstrekk. Selv om statuen gjør et mektig inntrykk, gir den like mye et romantisk som et realistisk inntrykk av Robert Bruce. Senere foretok dr. Ian MacLeod ved Edinburgh ''Dental Institute'', sammen med dr. Richard Neave, en anerkjent kriminalteknisk ekspert, en ny rekonstruksjon av den aldrende Robert Bruces ansiktstrekk og avdekket spor etter et hardt liv: et sverdsår mot hodet, et brukket kinnbein, en utvidet øyehule og skade på øverste kjevebein. Dr. MacLeod beskrev Bruce som «en mann med en enorm tilstedeværelse. Det er en nærmest [[Winston Churchill|churchilliansk]] aura rundt ham. Han ville synes i mengden. Hva vi har her, er en gammel mann med krigssår. Du vil ikke ha kommet deg gjennom kriger som ham uten å motta noen slag…»{{tr}}
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Anbefalte artikler
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten referanser
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon