Redigerer Pytagoras (avsnitt)

== Pytagoras, filosofi, religion og levesett ==
Pytagoras og pytagoreerne blandet aritmetikk, geometri, astronomi og musikkteori med filosofi, mystikk og religion. Den foregående inndelingen i avsnitt, etter moderne 
naturvitenskapelige skillelinjer, er nok ikke representativ for Pytagoras' eget tankesett.

=== Filosofi og religion ===
Blant pytagoreerne var Pytagoras beundret for evnen til å lage nye ord, og det eksisterer en omfattende tradisjon for at det var Pytagoras som laget ordet
«philosophos», med betydning «en elsker av visdom».  Om denne tradisjonen er rett - og i så tilfelle hva slags visdom Pytagoras har hatt i tankene - er igjen gjenstand for
diskusjon.<ref name=CR90>[[#CR|C. Riedweg: ''Pythagoras'']] s.90ff</ref>

Pytagoras følger etter de joniske tenkerne, [[førsokratikerne]] som hadde tatt opp spørsmål om hva som er det grunnleggende og uforanderlige i universet.  
Svaret Pytagoras gir er tall og matematikk.  Kunnskap i matematikk er sikker kunnskap.<ref name=GS>{{kilde bok |tittel=Politisk filosofi |forfatter=Gunnar Skirbekk |forlag=Universitetsforlaget |år=1972 |isbn=82-00-01524-6 | bind=1 |utgivelsessted=Bergen |side=37f |url=https://www.nb.no/items/2abe1da4dc7b2e0e36895f83079daa43?page=37}}</ref>
Pytagoreisk tenkning er også framstilt som et tidlig forsøk på å skape orden og sammenheng i kosmos.  

Politisk skal pytagoreerne ha gått inn for et hierarkisk styresett, der de som har innsikt skal styre og også ha privilegier og ære.<ref name=GS/>

Et vitnesbyrd om Pytagoras som tenker er gitt av Herodot, som omtaler Pytagoras som «ikke den dårligste sofisten blant grekerne».<ref name=CHK16>[[#CHK|C.H. Kahn: ''Pythagoras ...'']] s.16</ref> 
Bruken av ordet «[[sofistene|sofist]]» hadde mange valører og kunne bli brukt om kunnskapsrike personer og filosofer. (Den nedsettende betydningen av ordet kom inn senere, med Platon.)

Pytagoreerne betraktet Pytagoras i en mellomstilling mellom gudene og menneskene, en framstilling som kanskje Pytagoras selv har bidratt til å forsterke.
Ofte understrekes en forbindelse mellom Pytagoras og guden [[Apollon]].  Pytagoras' omtale av Troja-helten Euforbos som en tidligere inkarnasjon, er også blitt 
forklart med denne heltens nære samarbeid med Apollon. 
Også den mytologiske [[Orfeus]] er ofte nevnt som en lærer for Pytagoras.<ref name=CR71>[[#CR|C. Riedweg: ''Pythagoras'']] s.71ff</ref>   

I de mange fyndordene som finnes etter Pytagoras, er det mange leveregler, regler for hva en skal gjøre og ikke gjøre.  Noen av de mest detaljerte er, ifølge Aristoteles,
regler for ofringer til gudene og regler for å ære gudene.  

=== Reinkarnasjon ===
Pytagoras skal ha lagt stor vekt på [[sjel]]en og dens evne til å overleve etter døden.  Dette er tanker og ideer han kanskje har hentet fra læreren Ferekydes og fra [[orfisme]].
Etter døden drar sjelen videre og kan ta bolig i et nytt menneske eller et dyr, gjennom [[reinkarnasjon]].  Dette gjør at alt levende må være likeverdig og må behandles med respekt.
Følgere av Pytagoras skal ha blitt lovet et godt liv etter døden, basert på et strengt etisk levesett, en grunnleggende tanke han også delte med orfistene.<ref name=CR62>[[#CR|C. Riedweg: ''Pythagoras'']] s.62f</ref>

=== Diettregler ===
[[Bilde:Tuinboon zaden in peul.jpg|thumb|right|Favabønner, som Pytagoras ikke ville spise.]]
Som en konsekvens av troen på reinkarnasjon, karakteriserer tradisjonen ofte Pytagoras og pytagoreere med [[vegetarianisme]].
Både Evdoksos og [[Dikaiarkhos]] går ut fra at Pytagoras har vært vegetarianer, og Jamblikos oppfordrer til å avstå fra å drepe og spise alle legemer med sjel.
Også orfistene praktiserte vegetarianisme.<ref name=CR67>[[#CR|C. Riedweg: ''Pythagoras'']] s.67f</ref>  

I gresk religion og offentlig liv var dyreoffer helt sentralt, og en konsekvent form for vegetarianisme ville isolere pytagoreerne fra resten av samfunnet.
Kravet til å avstå fra kjøtt er derfor omdiskutert.  Jamblikos skriver at sjeler ikke går inn i alle dyr, og bare de som ikke har sjel, kan ofres.
Det er også mulig at ulike krav ble stilt til ulike grupper av pytagoreere, slik at streng vegetarianisme bare ble praktisert av en liten indre kjerne.
Porfyrios skriver at «de som har lov til å spise kjøtt, skal bare spise dyr som kan ofres».<ref name=CR67/>

Kravet til diett blant pytagoreerne er imidlertid langt fra entydig og konsistent i kildene.
Hos noen skribenter finner en beskrevet forbud mot å spise bestemte dyr eller fiskearter, for eksempel hvite haner.  Også forbud mot å spise
bestemte deler av dyr er omtalt, for eksempel mage, hjerte, hjerne og testikler.  
Andre kilder oppgir bare forbud mot å ofre dyr og forbud mot å spise dyr som er ofret. 

Berømt er Pytagoras' forbud mot å spise bønner. Dette forbudet gjaldt [[hestebønne|favabønner]] og er omtalt av blant andre Aristoteles og Porfyrios.

Mange forklaringer blir gitt på de ulike diettreglene, ikke bare troen på reinkarnasjon, men også religiøse årsaker samt likhet med forplantningsorganer.

=== Vennskap ===
Pytagoras skal ha hevdet at det eksisterte en spesiell form for ideelt vennskap mellom de innvidde, et pytagoreisk vennskap.
Dette vennskapet ville eksistere selv om to innvidde personer aldri hadde møtt hverandre før.<ref name=DBNE>{{kilde www| url=https://philarchive.org/rec/BALTCI-2 |tittel=Dick Baltzly, Nick Elipoulos: The classical ideals of friendship |utgiver=PhilArchive |besøksdato=2021-12-14}}</ref>
Ifølge historikeren [[Timaios fra Tauromenion|Timaios]] skal Pytagoras ha sagt at de som gikk inn i fellesskapet, måtte holde alt felles.  
Vennskapet var imidlertid begrenset til medlemmene av brorskapet.  [[Apollonios fra Tyana]] skriver at «Pytagoras betraktet vennene som guder, de andre var ikke verdt å nevne
og talte ingenting».<ref name=CR192>[[#CR|C. Riedweg: ''Pythagoras'']] s.102</ref>  

Ifølge den tidligste kilden, Xenofanes, skulle Pytagoras nettopp ha gjenkjent sjelen til en venn i en hund.  

Sammenblanding av filosofi og matematikk viser seg også her, ved definisjonen av ''vennlige'' tall.
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*