Redigerer Professor (avsnitt)

== Professor emeritus/emerita ==
''Professor [[emeritus]]'' eller ''professor emerita'' (se nedenfor om grammatiske spørsmål) er en betegnelse på en professor som har avsluttet arbeidsforholdet ved sin institusjon, typisk ved [[pensjon]]salder. Avgåtte professorer bruker denne tittelen fordi professor ikke bare er en stillingsbetegnelse, men også en personlig tittel knyttet til ens kompetanse som man i henhold til vanlig praksis i de fleste land beholder på livstid når man først har fått den. Det er vanlig at professorer fortsetter å være vitenskapelig aktive gjennom å publisere og delta i faglig debatt også etter at de passerer vanlig pensjonsalder (i noen land er det ingen tvungen pensjonsalder).

I Norge følger det av universitets- og høyskoleloven at den som har hatt tittelen professor beholder tittelen når hen går av med pensjon. Det er frivillig om man vil bruke professortittelen alene eller sammen med emeritus/emerita-leddet, som bygger på internasjonal sedvane. Det latinske leddet ''emeritus'', som betyr ''uttjent'', brukes også i andre sammenstillinger: mest vanlig som ''biskop emeritus''. I noen land, som for eksempel i [[Sverige]], er ''emeritus'' en tittel som tildeles etter fortjeneste. I Norge er bruken av ''emeritus''-betegnelsen fri og ubeskyttet. For å bevare kompetanse i fagmiljøene holder en professor emeritus i mange tilfeller kontor ved sin tidligere institusjon, hvor han utfører den mengde arbeid han selv ønsker. Det er imidlertid svært varierende praksis mellom forskjellige institusjoner når det gjelder behandlingen av emeriterte professorer. Disse er i Norge ikke formelt ansatt ved sine tidligere institusjoner, men kan få timelønn hvis de utfører ordinære undervisnings- eller sensuroppgaver. De er imidlertid å anse som tilknyttet sin gamle arbeidsplass i faglige sammenhenger og i kraft av professortittelen som de fortsatt har.

I latin er formen ''emeritus'' en maskulin entallsform. At også kvinner kunne bli «''uttjente professorer''», var nok utenkelig da denne latinske tittelen fikk sin betydning. Ordet professor er i utgangspunktet grammatisk hankjønn; den grammatisk feminine formen av ordet kunne tenkes å være ''profestrix'', og den grammatisk feminine formen av professor emeritus kunne dermed tenkes å bli ''profestrix emerita''. Hverken dette uttrykket eller selve ordet profestrix har imidlertid noen gang vært i nevneverdig reell bruk, ettersom også kvinner betegnes med tittelen professor. Tilsvarende har betegnelsen ''professor emerita'' etablert seg internasjonalt som den vanlige formen å betegne en pensjonert kvinnelig professor, og er den formen som anbefales av [[Språkrådet]].<ref>[http://www.språkrådet.no/Sprakhjelp/Raad/Kjoenn/#personbetegnelser Kjønnsbalansert språk] hos [[Språkrådet]] «Professor emeritus er tittel for en mannlig professor som har gått av med pensjon. For kvinnelige professorer er tittelen professor emerita.»</ref> Ifølge Claus Krag bør professor ses som et felleskjønnsord (av typen ''communia'') og professor emerita er dermed korrekt også etter klassiske grammatiske normer på latin; han viser til det tilsvarende uttrykket «auctor optima».<ref>http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2010/professor-emerita-er-feilfri-latin.html</ref> Flere personer (uavhengig av kjønn) med denne tittelen betegnes som ''professores emeriti''. 
 
Det er vanlig å forkorte emeritus/emerita som ''em.'', altså professor em. Ordet professor kan også forkortes, som i prof.em.

En professor emeritus/emerita vil i muntlige sammenhenger som regel bare bli kalt professor. I skriftlige sammenhenger føyes gjerne emeritus/emerita eller forkortelsen em. til tittelen, men ikke alltid. I sammenhenger der professor brukes hovedsakelig som en tittel som viser til kompetansen (typisk i formen «professor NN») vil det være vanligere å bare bruke «professor», mens det i sammenhenger hvor institusjonstilknytningen fremgår vil være normalt å ta med emeritusleddet (typisk i formen «NN, professor emeritus ved Universitetet i...»). Emeritus eller forkortelsen em. kan også stå i parentes, som i «professor (em.)» eller «professor (em.) ved Universitetet i...».

Det å bli professor emeritus, dvs. typisk å gå av med pensjon, kalles ''emeritering''.