Redigerer Pendelferge (avsnitt)

=== Pendelferge med katamaranskrog ===
[[Fil:Stavanger-Tau ferry from Bybrua bridge - panoramio.jpg|thumb|MF «Stavanger» sett fra Bybrua i Stavanger.]]
De første pendelfergene i historien var dampkatamaraner med skovlhjuldrift i 1812–1822, de var populært i begynnelsen, men var sterkt hemmet av problemet med drivis om vinteren ettersom den nordamerikanske ferjetrafikken måtte foregå året rundt. Drivis som drevet inn i kanalene påførte skader på maskineriet og skovlhjulene, og det hendt så hyppig at de var kalt «ice catchers». De ble erstattet av nye ferjer med konvensjonelle enkeltskrog etter sjøsettingen av «Hoboken» i 1822.<ref>Twin Ships, s. 21</ref> Men katamaranferjene overlevd i Mississippivassdraget hvor det kunne være meget grunt med sedimenter spesielt i den nedre Mississippi, fra 1832 til 1939, de siste eksemplene som «Algiers» og «New Orleans» på 500&nbsp;gt ved året 1925 var benyttet som bilferger med sideåpninger på begge sider.<ref>Twin Ships, s. 60–62</ref>

Innføringen av propelldrift betyr at pendelfergefartøyet ikke kunne ha katamaranskrog som ville ha vært komplisert. Den første moderne pendelfergen med katamaranskrog som settes i ordinær bilfergetrafikk er den norskbygde [[MF «Stavanger» (2003)|MF «Stavanger»]] levert til fergerederiet [[Stavangerske]] for [[Ferjesambandet Stavanger–Tau]] i 2003. Hurtigbåtbyggeren Fjellstrand A/S i Omastrand hadde utviklet frem ''FerryCat 120'' ved å bygge et lettvektet aluminiumsskrog utstyrt med fire dreibare azimut-thrustere på hver ende av skrogene, som kunne ha dobbelt så stor marsjfart som en pendelferge (12–14 knop) med sin marsjfart på 22 knop. «Stavanger» ble populært blant de reisende, men var tatt ut av sambandet etter syv år og senere overført til [[Ferjesambandet Lavik–Oppedal]] i 2015.

''FerryCat 120'' var ikke en stor suksess for byggeren som hadde få ordrer. To FerryCat 120-ferjer var levert til rederiet ''Istanbul Demiz Otobüslevi'' (IDO) i Istanbul, Tyrkia ut av en opprinnelig ordre på fire skip - den ene av de leverte var døpt «[[Recep Tayyip Erdogan]]» etter den tyrkiske statsministeren den gang. Tallet «120» antyder det totale tallet på personbiler på et 80&nbsp;m langt og 21,4&nbsp;m bredt skip på {{formatnum:2434}} bruttotonnasje, med plass for 400 til 600 passasjerer som kunne ha en stor utsiktsalong under broen med dreibart styrekonsoll.<ref>[https://forskning.no/partner-norges-forskningsrad/norsk-superferge-fra-hardanger/1079705 Norsk superferge fra Hardanger]</ref><ref>{{Kilde www |url=https://maritimt.com/nb/batomtaler/recep-tayyip-erdogan-012004 |tittel=Recep Tayyip Erdogan (01/2004) |besøksdato=2021-10-25 |arkiv-dato=2021-10-25 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20211025205643/https://maritimt.com/nb/batomtaler/recep-tayyip-erdogan-012004 |url-status=yes }}</ref>

Fjellstrand hadde et ambisiøst prosjekt, ''FerryCat 240'' sist nevnt i 2012, som ville ha vært 126 meter lang og 21,5&nbsp;m bred med plass for 240 personbiler og over 600 passasjerer, som skulle ha diesel eller LNG motordrift og toppfart på 22 knop.<ref>[http://fjellstrand.no/index.php/zerocattm/22-products/passenger-vessels/roro/26-ferrycat240 FerryCat 240]</ref> Men FerryCat 120 var brukt som utgangspunktet for det neste prosjektet, ''ZeroCat 120'', verdenshistoriens første ordinære batterielektriske bilferge/pendelferge som kom i tjeneste i 2014 på ferjestrekningen Lavik–Oppedal under navnet [[MF «Ampere»]], som er bygd på samme lest med sidebygg der det var et overbygg. En ny katamaranferge med utsiktsalong ble sjøsatt i 2018, [[MF «Kommandøren»]], som videreutvikling fra ZeroCat 120 som ''Flyver ZeroCat 120'' på 87,5&nbsp;m lengde og 21&nbsp;m bredde på {{formatnum:2998}} tonn.<ref>{{Kilde www |url=https://www.skipsrevyen.no/batomtaler/kommandoeren/ |tittel=M/F «Kommandøren» |besøksdato=2021-10-25 |arkiv-dato=2020-09-21 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200921063838/https://www.skipsrevyen.no/batomtaler/kommandoeren/ |url-status=yes }}</ref>