Redigerer Norsk språkhistorie (1830–1900) (avsnitt)

== Knudsen og Aasen ==
{{refforbedreavsnitt}}
[[Knud Knudsen|Knudsen]] ville bygge det nye språket basert på «de dannedes tale». [[Ivar Aasen|Aasen]] mente at det «reneste» norske lå i [[dialekt]]ene, for disse hadde utviklet seg fra norrøn tid uten påvirkning av fremmede språk. Knudsen var [[ortofoni]]st, han ville at hver lyd i talespråket skulle ha sin bokstav. Aasen hadde ikke de samme tankene om dette. Han var mer opptatt av at ordene skulle vise norrønt opphav og slektskap med hverandre, han var altså for en [[etymologi]]sk rettskrivning. Begge var purister, de ville ha et så rent, norsk språk som mulig uten fremmede innslag. Knudsen ville bruke tid på å innarbeide de nye norske formene i språket, det som kaltes «gradvishetens vej». Det ville ikke Aasen, han mente at det måtte kraftig lut til, og valgte «bråhastens vej». Knudsen uttrykte gjerne at det var veien og ikke målet han var uenig med målfolket om, og at det endelige målet hans var et språk som kunne gå for en modifisert utgave av landsmålet.<ref>{{Kilde bok
  | forfatter= Vikør, Lars Sigurdsson
  | utgivelsesår= 1990
  | tittel= Liner i nyare norsk språkhistorie
  | forlag=Egenproduksjon
  | utgivelsessted= Bergen
  | side= 61
  | kommentar=Egenutgitt originalforskning
 }}</ref>{{Originalforskning}}

Aasen arbeidet ved å vandre rundt i utvalgte deler av landet og samle inn materiale fra utvalgte dialekter. Han drev altså feltarbeid. Han ga ut [[grammatikk]]bok og ordbok (omtalt tidligere), som var et direkte resultat av hans feltarbeider.{{omstridt}} Han ga i [[1853]] ut ''Prøver af Landsmaalet'', og for å gi klarhet i de etymologiske aspekter ved landsmålet, fulgte han opp i [[1854]] med ''En liden Læsebog i gammel norsk''. Han ga også ut eventyr og sagn på landsmål. Han samlet også manns- og kvinnenavn i ''Norsk Navnebog'' i [[1878]]. Hans arbeid var omfattende, han skrev også om plantenavn, stedsnavn, om språksaken, om latinske kontra gotiske{{tvilsomt}} bokstaver, forskjellige uttaler av bokstavkombinasjoner, andre språkemner og reiseskildringer.{{tr}}

Knudsen ga i [[1845]] ut ''Om lydene, Lydtegnene og Retskrivingen i det norske Sprog''. Det var her han ga lyd for at ortografien skulle reguleres «efter den almindeligste Udtale af Ordene i de Dannedes Mund».{{tr}} Han fulgte opp i [[1850]] med sin programartikkel ''Om Norskhed i vor Tale og Skrift'' der han hevdet at et nytt skriftspråk måtte utgå fra det brukelige fellesspråk. I [[1867]] påpekte han skillelinjene, og mulighet for samarbeid i sitt og Aasens arbeid i ''Det norske målstræv''. I [[1876]] ga han ut verket ''Den landsgyldige norske Udtale'' som la føringer for rettskrivningsendringer og for dagligtalen som grunnlag for opplesing i skolen.{{tr}}