Redigerer Moss Jernverk (avsnitt)

=== Bernt Anker (1784–1805) ===
[[Fil:Bernt Anker.jpg|mini|[[Bernt Anker]], 1746-1805. Kammerherre, konferensråd og handelsmann, fra ''Danmarks Riges Historie'', bind 5]]
[[Fil:Moss-Bernt-Ankers-house.jpg|mini|Tegning av Konvensjonsgården og fossen, av [[John William Edy|J.W. Edy]]]]
[[Fil:Annonse Moss Jernverk, 1787, Norske Intelligenssedler.jpg|mini|Annonse for Moss Jernverks produkter i avisen ''[[Norske Intelligenz-Seddeler]]'' våren 1787, annonsen ble innrykket flere ganger]]
[[Fil:Moss Ironworks main office2006-05-11 02.jpg|mini|Konvensjonsgården eller Verket nr. 1 som den også kalles, var administrasjonsbygning på Moss Jernverk. Det er et toetasjes murhus og oppført av Erich Anker. Bygningen ble påbegynt i 1756 og fullført i 1778. {{Byline|Chris Nyborg}}]]
Bernt Ankers direkte overtakelse av Moss Jernverk (han hadde i realiteten kontrollert driften allerede fra den tid onkelen solgte) markerte verkets siste storhetsperiode, og det var også et markant brudd i og med at eieren ikke bodde på verket.<ref name="Moss Jernverk, side 133">''Moss Jernverk'', side 133</ref> Den første forvalteren på verket var Lars Semb, en danske fra [[Thyholm kommune|Thyholm]] i [[Jylland]]. Han var ved verket resten av sitt arbeidsliv, og hans kopibøker gir et godt bilde av driften. I 1793 var det 278 mennesker som bodde på verket; det var mellom 150–200 på Verlesanden, i Moss by og på Jeløyen som levde av bedriften. I tillegg kom alle som arbeidet med å bryte malm i gruvene og med hogst og brenning av trekull.<ref name="Moss Jernverk, side 136">''Moss Jernverk'', side 136</ref>

I Bernt Ankers store samling av ulike eiendommer tilknyttet skogbruk og malmutvinning var Moss Jernverk den med størst verdi.<ref name="Moss Jernverk, side 133"/>

{| class="wikitable"
|+ Moss Jernverk aktiva 1. januar 1791<ref>''Moss Jernverk'', side 137–138</ref>
! Post i regnskapet !! Verdi i riksdaler 
|-
| Masovnene med malmpukkhammer, formeri og to kullhus || 10 000
|-
| Skjærverket, til kanonene || 250
|-
| Bormaskinene, til kanonene, med smie til borvessing || 4 360
|-
| Stangjernshammeren med kullhus || 2 500
|-
| Valseverket || 5 000
|-
| Spikerfabrikken, med 3 vannhammere, herder og redskap til 10 håndspikersmeder || 1 800
|-
| Kniphammeren og materialsmien || 1 500
|-
| Sjøboden eller «Magazinet» til verkets produkter og kornvarer || 1 200
|-
| Hovedvåningshuset, med lagård og hage || 8 500
|-
| Våningshuset ved masovnene || 4 000
|-
| Arbeidernes våninger || 1 750
|-
| Verkets mølle ved hovedbygningen || 1 500
|-
| Øvre stangjernshammer || 650
|-
| Kihlsgruven i Kamboskogen || 300
|-
| Knalstadgruvene i Vestby || 620
|-
| Drammens-gruvene || 400
|-
| Skiensgruvene (13) || 8 575
|-
| Arendals- og Holt sogns-gruvene (17) || 5 260
|-
| Egersunds gruver (8) || 1 100
|-
| Sjødalsgruven ved Nesodden || 140
|-
| Jordegods på landet; Rosnes, Krosser, Skipping, Helgerød og Mosseskogen || 5 820
|-
| Malmbeholdning ved verket || 12 300
|-
| Malmbeholdning ved gruvene og lasteplassene || 19 000
|-
| Kanoner på lager || 3 120
|-
| Forskjellig, delvis spesifisert, jern på lager || 5 800
|-
| Sjøbodvarer || 2 000
|-
| Trekull på lager, vel 30 lester || 32
|-
| Jernvarer til forhandling hos Carsten Anker i København || 7 400
|-
| Stenkull på lager || 1 635
|-
| Huseby sag på verket || 800
|-
| Sag og kvernbruket i Moss; det Træschowske (8 850) og Brosagene (1 300) ||  10 150
|-
| Beholdninger av tømmer og trelast || 15 156
|-
| Kullbøndenes gjeld || 19 760
|-
| Oeconomi og Commercekollegiets gjeld || 26 625
|-
| Admiralitetets gjeld || 2 975
|-
| Arbeidernes gjeld || 2 580
|-
| Dubiøse debitorer || 15 280
|-
| Til sammen 110 poster på i alt || 258 480
|-
|}

Opp mot verdiene listet over sto gjeld, totalt 15 kreditorer med 89&nbsp;000 riksdaler utestående, hvor den største posten var det faste lån på 50&nbsp;000 fra statskassen. I tillegg skyldte Moss Jernverk «moderkonsernet» Karen sal. Christian Anchers & Sønner 26&nbsp;680 riksdaler. Totalt lå det altså verdier rundt 170&nbsp;000 riksdaler i Moss Jernverk ved inngangen til 1791.<ref>''Moss Jernverk'', side 138</ref>

Bernt Anker hadde høye tanker om sin egen rolle i å bringe jernverket på fote. I sin selvbiografi fra 1800 skriver han: «de forrige Eiere ødelagdes ved Kanon-Leverancer, da de fleste idelig sprang under Prøven. I 1783 antager Bernt Anker sig Verkets Bestyrelse. Han reiser selv til alle Kanonverker i Sverige og til det store Caronske i Scotland. Beriget med Kundskaber gjør han nye Indretninger, og fra den Tid begynner Kanonerne at holde. Men da man til Krigsskibene fordrer de sværeste Kanoner, men af liden Vægt, saa have Jernkanonerne ikke kunnet udholde Prøve, indtil Bernt Anker i forrige Aar leverede endog saadanne svære Kanoner til det Kongelige Admiralitet i kjøbenhavn, der ikke alene holdt Prøve, men endog befandtes ypperlige og fejlfrie.»<ref>Lahde & Nyerup 1800: ''Samling av portretter'', med Bernt Ankers selvbiografi skrevet i tredje person. Gjengitt etter Holck, Per: «Bernt Ankers forfatterskap», manuskript i Riksarikvet, privatarkivsamlingen.</ref>

Anker hevdet at firmaet hadde tapt 150&nbsp;000 riksdaler på verket da han overtok det alene, og han gjennomførte en nedskjæring av driftsutgiftene. I tillegg førte større driftskapital til ulike besparelser.<ref>''Moss Jernverk'', side 134</ref> Under Anker nådde verket aldri tidligere høyder med hensyn til produksjonsvolum, innovasjon og kunstnerisk utsmykning av produktene,<ref>''Moss Jernverk'', side 142–143</ref> men økonomisk gikk det bra de første årene, som tabellen under viser.<ref>''Moss Jernverk'', side 139</ref>

{| class="wikitable"
|+ Moss Jernverk, overskudd 1791–1805
! Årstall !! Overskudd !! Derav sag/kvernbruk || Uttak av Anker
|-
| 1791 || 14 638 rdl || 4 346 rdl || Intet
|-
| 1792 || 15 012 || 6 770 || Intet
|-
| 1793 || 24 072 || 14 938 || Intet
|-
| 1794 || 14 002 || 8 580 || Intet
|-
| 1795 || 14 746 || 9 015 || Intet
|-
| 1796 || 15 851 || 7 463 || Intet
|-
| 1797 || 23 061 || 10 344 || Intet
|-
| 1798 || 19 443 || 9 493 || 6 018 
|-
| 1799 || 27 430 || 12 243 || 35 107
|-
| 1800 || 25 443 || 13 573 || 26 105
|-
| 1801 || 28 221 || 15 965 || 30 957
|-
| 1802 || 40 690 || 26 453 || 26 410
|-
| 1803 || 34 277 || 20 141 || 32 178
|-
| 1804 || 33 020 || 18 226 || 40 964
|-
| 1805 || 39 981 || 20 635 || Intet
|- 
|}

Produksjonen av jern ble fremdeles styrt av tilgangen på trekull; når det var gode tider for trelasthandelen, leverte bøndene heller tømmer til sagene enn å produsere trekull og trosset derved leveringsplikten.<ref group="note">«Vi har eksempler på at bøndene på 1700-tallet greide å tilkjempe seg et større politisk handlingsrom, og dessuten å presse myndigheter og elitepersoner til betydelige innrømmelser, slik som kullbøndene i Oslofjorden greide overfor verkseier Bernt Anker på Moss jernverk i 1780- og 1790-årene.», fra «Opprør eller legitim politisk praksis?»</ref> Tabellen over viser også at Moss Jernverks inntekter var omtrent likt fordelt mellom produksjon av jern og trelast. I 1793 måtte verket la en ordre på 22 kanoner gå til konkurrenten Fritzøe Verk grunnet manglende trekull.<ref>''Moss Jernverk'', side 135</ref> Den viktigste grunnen til de gode økonomiske tidene som tabellen viser, var urolighetene i Europa,<ref name="Moss Jernverk, side 136"/> [[revolusjonskrigene]] (1792–1802) og [[Napoleonskrigene]] (1803–1815), og at kongeriket [[Danmark-Norge]] klarte å holde seg nøytralt inntil 1807.

For ettertiden har Moss Jernverks periode under Bernt Anker stått som den store, blant annet basert på omtaler som denne: «En av de skjønneste anlegg i staten som fremmede beundrer, er Moss Jernverk.»<ref>''Moss Jernverk'', side 142</ref> For kanonproduksjonens del var høydepunktet passert, den var aldri omfattende i hans tid, og det ble ikke støpt noen grovkalibrede kanoner mellom 1789 og 1797.<ref>''Moss Jernverk'', side 143</ref> Det meste av produksjonen synes å ha vært tønnebåndsjern, spiker og ubearbeidet jern. Det ble heller ikke foretatt større forbedringer eller utvidelser; de to masovnene som lenge var ansett som skrøpelige, fikk duge så lenge Bernt Anker levde.