Redigerer Middelalderens mat og drikke (avsnitt)

==Søtsaker og desserter==
Termen «[[dessert]]» kommer fra [[gammelfransk]] ''desservir'', «dekke av», eller bokstavelig oversatt «av-servere» og har sitt utspring i middelalderen. Den bestod oftest av [[dragé]]er og [[gløgg]] sammen med lagret [[ost]], og kunne mot senmiddelalderen også inkludere fersk frukt med sukker, honning eller fruktsaft. Det fantes et stort antall [[Frityr|friterte]] bakverk og [[crêpe]]s med sukker, søte puddinger og ''dariole'', deigformer med fyll av mandelmelk, egg, frukt og iblant til og med benmarg og fisk.<ref>Scully, s. 135-136</ref> Tysktalende områder hadde en særskilt forkjærlighet for ''krapfen''; stekte eller friterte bakverk med alle slags fruktfyll. [[Marsipan]] i mange varianter var velkjent i Italia og Sør-Frankrike på midten av 1300-tallet og er trolig av arabisk opprinnelse.<ref>Adamson, s. 89</ref> Anglonormanniske kokebøker er fulle av oppskrifter på søte og lekre puddinger, supper, sauser og tarteletter med jordbær, kirsebær, epler og plommer. De engelske kokkene hadde også en forkjærlighet for blomsterblader fra roser og [[hyll]]. En tidlig forgjenger til [[quiche]] forekommer i ''Forme of Cury'', en oppskriftssamling fra sent 1300-tall i form av en ''Torte de Bry'', en tartelett med egg- og ostefyll.<ref>Adamson, s. 97</ref>

I nordre Frankrike spiste man mange varianter av [[vafler]] og [[krumkake]] sammen med ost og ''hypocras'', eller en søt [[malvoise]]vin til ''issue de table'' («sorti fra bordet»). Kandisert ingefær, anisfrø og andre krydder var alltid med ved finere middager og var kjent som ''épices de chambre'' («kammerkrydder») og ble spist for å hjelpe på fordøyelsen mot slutten av et måltid som en måte å «lukke» magen.<ref>Adamson, p. 110.</ref>  Via muslimene i [[Al-Andalus]] og på [[Sicilia]] kom kristne europeere i kontakt med en helt ny verden av søtsaker som senere ble spredt til resten av Europa. Akkurat som [[Montpellier]] i [[Languedoc]] var Sicilia kjent for sin sukker- , nougat- og mandelkonfekt. Araberne introduserte også kunsten å lage [[iskrem]] og [[sorbet]] og mange ulike søte kaker og bakverk; ''cassata alla Siciliana'' (fra [[arabisk]] ''qas'ah'', ordet for [[Terrakotta|terrakottaskålen]] der den ble formet) laget av marsipan, sukkerkake og søtet [[ricotta]] og ''cannoli alla Siciliana'', opprinnelig ''capelli di turchi'' (tyrkiske hatter) som består av stekte, avkjølte deigrør med et søtt ostefyll.<ref>''Regional Cuisines'' pp. 120-121.</ref>