Redigerer Mesopotamia (avsnitt)

==Det nyassyriske rike (1000&ndash;600 f.Kr.)==
Etter at det assyriske kjerneområdet var kommet helskinnet igjennom den [[arameere|arameiske]] innvandringen, innledet [[Adad-nirari]] (911&ndash;891 f.Kr.) en ekspansiv politikk i den etterfølgende nyassyriske perioden (911-612 f.Kr.).

De assyriske interessene lå mot vest, og Kong [[Asurnasirpal II]] (883&ndash;859 f.Kr.) nådde som den første av de nyassyriske kongene frem til [[Middelhavet]]. Han innførte nye militære strategier og gjorde de beseirede områdene til assyriske provinser, som ble styrt av [[guvernør]]er. Assurnasirpal II gjenoppbygde hovedstaden [[Nimrud|Nimrod]] og oppførte et nytt palass med en fremragende innovasjon som kom til å revolusjonere palassarkitekturen: Hundrevis av [[Assyriske palassrelieffer|alabasterrelieffer]] med religiøse og politiske motiver var oppstilt langs palassets vegger. Budskapet var klart for de besøkende: Dette var verdens hovedstad og kongen dens ubestridte leder.

Etter Assurnasirpal IIs etterfølger [[Salmanassar III|Shalmaneser III]] (858&ndash;824 f.Kr.), ble det assyriske riket generelt svekket, fulgt av opprør og borgerkrig. Riket ble gjenreist av [[Tiglat-pileser III]] (744&ndash;727 f.Kr.) som utvidet det assyriske kjerneområdet, førte stadige felttog mot vest, og sikret seg [[Babylon]]s krone. Han var den første som for alvor utøvde [[tvangsforflytning]]er i det assyriske riket; grupper av mennesker fra den ene delen av riket ble simpelthen forflyttet til den andre, så de ikke kunne opprettholde lojalitet overfor lokalsamfunnet og bevare politiske kontakter som kunne true de assyriske interessene.

[[Fil:Sargon II and dignitary.jpg|thumb|Sargon II og embetsmann]]
Det sargonidiske dynastiet (721&ndash;612 f.Kr.) ble innledet av [[Sargon II]] (721&ndash;705 f.Kr.) (dersom det medfører riktighet at navnebroren [[Sargon av Akkad|Sargon den store]] var en tronraner av ukjent herkomst). 

Sargon II flyttet hovedstaden til den nyanlagte byen [[Khorsabad]] og førte en rekke felttog. Under et av disse felttogene, mot landet Tabal i det sydlige [[Anatolia]], omkom han, og man kunne under omstendighetene ikke gi ham en passende begravelse. Derfor fryktet man at hans døde ånd var utelukket fra underverdenen og raste hvileløst omkring på steppen.

Sønnen [[Sankerib]] (704&ndash;681 f.Kr.) flyttet hovedstaden til Ninive av frykt for å dele farens grusomme skjebne. Han gjorde byen prektigere, større og bedre enn under noen av forgjengerne. Han oppførte også en kongelige lysthage i Ninive med fjellandskaper, eksotiske dyr og planter samt rislende [[vannløp]] som ble forsynt gjennom et sinnrikt system av kanaler, [[akvedukt]]er og [[arkimedes|arkimediske]] [[vannskrue]]r. Hagen ble i senere legender kjent som Babylons [[babylons hengende hager|hengende hager]]. Kong Sankerib sluttet å føre årlige felttog og brukte i stedet aggressiv gjengjeldelse for å opprettholde den assyriske anseelsen. Han er blant annet kjent for beleiringen av [[Jerusalem]] og ødeleggelsen av Babylon. Sankerib ble til slutt snikmyrdet av to av sine sønner. Sankerib ble hevnet og etterfulgt av en tredje og yngre sønn ved navn [[Asarhaddon|Esarhaddon]].

Kong Esarhaddon gjenoppbygde det ødelagte Babylon, som var den evige stein i assyrernes sko: Kulturen hadde sitt utspring i Babylonia, som fra urtiden hadde vært sete for den mesopotamiske sivilisasjonen. Denne kulturelle overlegenheten medførte at Babylonia inntok en særstilling i assyrisk politikk og ble behandlet med silkehansker. Da gjenstridige sydlige stammer av arameere og kaldeere begynte å blande seg inn på den babyloniske scene og tilrane seg makt, var militær mellomkomst den eneste løsningen.

Etter bitre erfaringer sikret Esarhaddon arvefølgen for sønnen [[Asurbanipal|Assurbanipal]] (668&ndash;627 f.Kr.) med en traktat forseglet med statsguden Assurs segl fra den oldassyriske perioden, et mellomassyrisk segl og Sankeribs segl. Assurbanipal er den siste store assyriske kongen, som blant annet førte felttog i [[Egypt]] og erobret den [[elam]]ittiske hovedstaden [[Susa]]. Dette banet indirekte vei for [[medere|mederne]] i det nordlige [[Iran]], som sammen med babylonerne erobret Ninive i 612 f.Kr. og endte denne perioden. Årsaken til det mektige assyriske rikets plutselige fall skyldes økonomisk svekkelse. Som en ekspansiv makt var rikets økonomi blitt avhengig av tilstrømningen av ressurser fra de underlagte områdene. Da disse var uttømt, etter at Assyria hadde nådd toppmålet av ekspansjon, og en erobring av Egypt viste seg å være for kostbar, falt rikets [[økonomi]] fra hverandre. Assurbanipal er særlig kjent for sitt store [[bibliotek]] i Ninive, med mange tusen tekster innsamlet fra hele riket og med [[Assyriske palassrelieffer|relieffer]] av prektige løvejaktsscener.