Redigerer Marcus Aurelius (avsnitt)

==== Motangrep og seier, 163–166 ====
[[Fil:ArRaqqahEuphrates.jpg|thumb|right|Elven [[Eufrat]] i nærheten av [[Ar-Raqqah]] i Syria.]]
Den armenske hovedstaden [[Artaxata]] ble erobret i 163.<ref>''HA Marcus'' 9.1; Birley, «Hadrian to the Antonines», 162.</ref> Ved slutten av året tok Lucius Verus tittelen ''Armeniacus'' til tross for at han ikke hadde sett kamp. Marcus avslo å akseptere tittelen før året etter.<ref>''HA Marcus'' 9.1; ''HA Verus'' 7.1–2; ''Ad Verrum Imperator'' 2.3 (= Haines 2.133); Birley (1966): ''Marcus Aurelius'', s. 129; «Hadrian to the Antonines», 162.</ref> Da Lucius ble hyllet som ''imperator'' igjen, nølte ikke Marcus å ta ''Imperator II'' med ham.<ref>Birley (1966): ''Marcus Aurelius'', s. 129; «Hadrian to the Antonines», 162, siterer H. Mattingly, ''Coins of the Roman Empire in the British Museum IV: Antoninus Pius to Commodus'' (London, 1940), Marcus Aurelius and Lucius Verus, nos. 233ff.</ref>

Det okkuperte Armenia ble rekonstruert på romerske betingelser. I 164 erstattet den nye hovedstaden Kaine Polis («Nybyen») tidligere Artaxata.<ref>Dio Cassius 71.3.1; Birley (1966): ''Marcus Aurelius'', s. 131; «Hadrian to the Antonines», 162; Millar, ''Near East'', 113.</ref> En ny konge ble installert: en romersk senator og i slekt med arsakidedynastiet, [[Sohaemus av Armenia|Gaius Julius Sohaemus]]. Det er mulig at han ikke en gang ble kronet i Armenia, men i Antiokia eller selv i Efesos.<ref>Birley (1966): ''Marcus Aurelius'', s. 280 n. 42; «Hadrian to the Antonines», 162.</ref> Sohaemus ble hyllet på keiserlige myntutgivelser i 164 under forklaringen Rex armeniis Datus: Lucius satt på en trone med sin stab mens Sohamenus sto foran og hyllet keiseren.<ref>Birley (1966): ''Marcus Aurelius'', s. 131; «Hadrian to the Antonines», 162, siterer H. Mattingly, ''Coins of the Roman Empire in the British Museum IV: Antoninus Pius to Commodus'' (London, 1940), Marcus Aurelius and Lucius Verus, nos. 261ff.; 300 ff.</ref>

I 163 grep Partia inn i [[Osroene]], en romersk klientstat i øvre Mesopotamia sentrert ved [[Edessa (Mesopotamia)|Edessa]], og plasserte deres egen konge på dets trone.<ref>Birley (1966): ''Marcus Aurelius'', s. 130, 279 n. 38; «Hadrian to the Antonines», 163, siterer ''Prosopographia Imperii Romani''<sup>2</sup> M 169; Millar, ''Near East'', 112.</ref> Som reaksjon ble romerske styrker forflyttet sørover og over Eufrat.<ref>Birley (1966): ''Marcus Aurelius'', s. 130; «Hadrian to the Antonines», 162.</ref> Før slutten på 163 hadde imidlertid de romerske styrkene bevegd seg nordover for å okkupere Dausara og Nicephorium på den nordlige bredden av Partia.<ref>Fronto, ''Ad Verum Imperator'' 2.1.3 (= Haines 2.133); Astarita, 41; Birley (1966): ''Marcus Aurelius'', s. 130; «Hadrian to the Antonines», 162.</ref> Kort tid etter erobringen av den nordlige bredden av Eufrat, ble en annen romersk hær forflyttet mot Osroene fra Armenia, erobret Anthemusia, en by sørvest for Edessa.<ref>''Inscriptiones Latinae Selectae'' [http://oracle-vm.ku-eichstaett.de:8888/epigr/epieinzel_en?p_belegstelle=D+01098&r_sortierung=Belegstelle 1098] {{Wayback|url=http://oracle-vm.ku-eichstaett.de:8888/epigr/epieinzel_en?p_belegstelle=D%2001098&r_sortierung=Belegstelle |date=20170602010101 }}; Birley (1966): ''Marcus Aurelius'', s. 130.</ref>

I 165 hadde romerske styrker bevegd seg inn i Mesopotamia. Edessa ble okkupert på nytt og Mannus, kongen som var blitt avsatt av Partia, ble installert på nytt.<ref>Birley, «Hadrian to the Antonines», 163, siterer ''Prosopographia Imperii Romani''<sup>2</sup> M 169.</ref> Partierne trakk seg tilbake til Nisibis, men denne byen ble også beleiret og erobret. Den partiske hæren trakk seg tilbake over Tigris.<ref>Lukian, ''Historia Quomodo Conscribenda'' 15, 19; Birley, «Hadrian to the Antonines», 163.</ref> En andre hær, kommandert av Avidius Cassius, sammen med III Gallica, bevegde seg nedover Eufrat, og utkjempet et stort slag ved Dura.<ref>Lucian, ''Historia Quomodo Conscribenda'' 20, 28; Birley, «Hadrian to the Antonines», 163, siterer Syme, ''Roman Papers'', 5.689ff.</ref> Mot slutten av året hadde Cassius’ hær nådde de to tvillingstorbyene i Mesopotamia: [[Seleukia]] på høyre bredde av Tigris og [[Ktesifon]] på venstre. Ktesifon ble erobret og det kongelige palasset ble satt i brann. Borgerne i Seleukia, i stor grad grekere eller gresktalende, åpnet sine porter for romerne. Byen ble uansett herjet og etterlot et svart merke på Lucius’ omdømme. Unnskyldninger ble forsøkt konstruert i ettertid ved å hevde at fienden hadde forbrutt seg først.<ref>''HA Verus'' 8.3–4; Birley, «Hadrian to the Antonines», 163. Birley siterer R.H. McDowell, ''Coins from Seleucia on the Tigris'' (Ann Arbor: University of Michigan Press, 1935), 124ff., om datoen.</ref>

Cassius' hær, selv om det led av mangel på forsyninger og var rammet sykdom fra pestutbrudd som ofte fulgte i kjølvannet av krig, klarte den å komme seg tilbake til romersk område.<ref>Birley, «Hadrian to the Antonines», 164.</ref> Lucius tok tittelen Parthicus Maximus, og både ham selv og Marcus ble på nytt hyllet som ''imperatores'', og ble 'imp. III'.<ref>Birley, «Hadrian to the Antonines», 164, siterer H. Mattingly, ''Coins of the Roman Empire in the British Museum IV: Antoninus Pius to Commodus'' (London, 1940), Marcus Aurelius and Lucius Verus, nos. 384 ff., 1248 ff., 1271 ff.</ref> Cassius' hær vendte tilbake til slagmarken i 166, krysset over Tigris og dro inn i [[Media (region)|Media]]. Lucius tok da tittelen 'Medicus',<ref>Birley, «Hadrian to the Antonines», 164, siterer P. Kneissl, ''Die Siegestitulatur der römischen Kaiser. Untersuchungen zu den Siegerbeinamen des 1. und 2. Jahrhunderts'' (Göttingen, 1969), 99 ff.</ref> og keiserne ble igjen hyllet som ''imperatores'', og ble da 'imp. IV' i keiserlig tiltaleform. Marcus tok også Parthicus Maximus nå etter enda et taktfullt opphold.<ref>Birley, «Hadrian to the Antonines», 164, siterer H. Mattingly, ''Coins of the Roman Empire in the British Museum IV: Antoninus Pius to Commodus'' (London, 1940), Marcus Aurelius and Lucius Verus, nos. 401ff.</ref>