Redigerer Manila (avsnitt)

== Historie ==
Manila var først et muslimsk [[sultanat]] ved munningen av elven [[Pasig (elv)|Pasig]] nede ved [[Manilabukten]]. Navnet kommer fra ''maynilad'', som betyr «Her finnes det nilad.» (''may'' = «Her finnes», ''nilad'' en spesiell mangroveplante med hvite blomster). Den eldste delen av dagens vesentlig større Manila er imidlertid Tondo, en nå ganske fattig bydel. Tondo nevnes første gang på en kopperplate fra [[800-tallet]].

Manila var en viktig handelssentrum allerede før spanjolene kom. På 1560-tallet ble byen regjert av Rajah Sulaiman, og hadde kontakter med sultanatene [[Brunei]], [[Ternate (øy)|Ternate]] og [[Sulu]]. En [[Spania|spansk]] ekspedisjon anført av [[Martin de Goiti]] kom og erobret Manila 1570. Samtlige medlemmer av sultanens hoff ble drept. Men uroligheter fortsatte, og først et år etter fullførte [[Miguel López de Legazpi]], Martinde Goiti og Juan de Salcedo erobringen av byen for den spanske krone, og erklærte byen som hovedstad for den spanske koloni Filippinene 24. juni 1571. Enklaven Intramuros, som ligger ved [[Pasig]]elvens sørlige bredd ble anlagt med festningsverker for å verne de spanske nybyggerne.

I 1579 opprettet pave [[Gregor XIII]] [[Erkebispedømmet Manila|bispedømmet Manila]], som pave [[Klemens VIII]] eleverte til [[metropolitanerkebispedømme|erkebispedømme]] i [[1595]].

I 1867 gjorde de spanske myndighetene på Filippinene en rekke endringer i oppdeling av territoriene i Filippinene. I denne sammenheng etablerte myndighetene Manilaprovinsen. Hovedstaden Intramuros ("innenfor murene") ble kalt Manila, og ligger ved elven Pasig ved Manilabukten. Dagens Metro Manila består av Makati, Quezon City, Pasig, Caloocan, Navotas, Malabon, Valenzuela, Mandaluyong, Taguig, Las Piñas, Marikina, Muntinlupa, Parañaque, Pasay, Pateros, San Juan og Manila.

I 1896 startet "El grito de Balintawak" ("Balintawak-erklæringen") et allment stille opprør mot de spanske myndigheter. Alle skulle rive istykker sine personlige skattekort, som var utstedt av kolonimakten, og nekte å betale skatt.
Kolonimakten svarte med å henrette [[Jose Rizal]]i Bagumbayan, en henrettelsesplass nær Intramuros, 30. desember 1896. Dette startet et opprør mot det spanske herredømmet. Manilaprovinsen var den siste provinsen som ble med i opprøret mot de spanske kolonistene. Opprøret lyktes med å drive ut spanjolene, og Den føderale Filippinske republikk ble dannet. Republikken ble imidlertid ikke anerkjent internasjonalt, og da Spania gikk tapende ut av den Spansk-Amerikanske krig i 1898, ble Filippinene overtatt av USA som amerikansk "protektorat".

[[Fil:Ph map manila.svg|thumb|left|Bykart]]

I 1901 ble den filippinske nasjonalforsamling etablert i Manila, med representanter fra alle kommunene i landet. Filippinene var imidlertid fortsatt under amerikanske kontroll, med guvernør fra USA.

Manila ble okkupert av [[japan]]ske styrker den 2. januar 1942. Etter at amerikanske styrker gikk i land på Luzón begynte de å rykke inn i Manila den 5. februar 1945, under general [[Douglas MacArthur]]. Under kampene ble store deler av byen ødelagt. Foruten de japanske byene som ble rammet av atombomber sies det at bare [[Warszawa]] ble mer ødelagt. De allierte filippinske og amerikanske styrker nådde ikke frem tidsnok til å kunne forhindre japanernes systematiske herjinger i byen. I løpet av tre uker i februar gjennomførte japanske styrker etter ordre fra [[Tokyo]] det som er blitt kalt [[Manilamassakren]], da ca. 111&nbsp;000 sivilister ble myrdet. De siste japanerne ble drevet ut den 23. februar.

Byen ble i 1975 Filippinenes hovedstad.

I 1976 etablerte president [[Ferdinand Marcos]] Metropolitan Manila-area. Med dette presidentdekretet kunne ikke eiendommene brukes til jordbruk lenger og provins ble fjernet fra navnet. "Manilakommisjonen" ble startet for å styre den voksende byen. President Ferdinand Marcos utnevnte sin kone, [[Imelda Marcos]], til guvernør i Metro Manila.

I 1995 ble den tiende [[verdensungdomsdagen]] avholdt i Manila. Dette er et internasjonalt katolsk ungdomsarrangement som gjennomføres med noen års mellomrom, hver gang i en ny verdensdel. Verdensungdomsdagen i Manila samlet rundt 4 millioner deltakere og var den største inntil da, og pavemessen i Luneta samlet den største menneskemengden på ett sted som det finnes historisk sikkert belegg for.