Redigerer Kulestøt (avsnitt)

=== Hinketeknikken ===
[[Fil:Remigius Machura senior CZ championships in athletics Kladno 2005.jpg|right|thumb|250px| Tsjekkiske [[Remigius Machura]], klar for kulestøt støt med hinketeknikk]]
Kulestøtet begynner med at utøveren stiller seg med ryggen mot kastretningen, plasserer høyre fot mot metallringen, legger kula på plass mot halsen og legger tyngden over høyre bein. I forberedelsen til hinket er det ofte individuelle løsninger på hvordan man setter i gang bevegelsen. Målet er å få til et lavt, rytmisk hink bakover gjennom ringen. På engelsk heter teknikken «the glide technique», og kanskje er det et bedre uttrykk enn hink, for det beskriver viktigheten av å holde tyngdepunktet lavt og få en raskt, og jevn bevegelse med forholdsvis høy [[horisontal]] [[bevegelseshastighet]]. Venstre fot brukes både som motbevegelse til skyvet i hinket, og som pendel i fartsretningen mot planken. En vanlig feil i denne fasen er å sitte inn med baken, det gjør at utøveren ikke klarer å lande med hofta under kroppen og med det, tyngden over høyre bein. [[Tyngdepunkt]]et skal fortsatt ligge over høyre bein i midten. Venstre arm og skulder er avgjørende for å få dette til, gjennom å aktivt henge igjen i hinkefasen. Man lander så dypt i høyre kne at venstre fot, som nå er strukket mot planken, får kontakt med ringens overflate.

I denne fasen fra landing i midten av ringen arbeider noen med mye rotasjon fra høyre fot, kne, hoft og overkropp mot venstre og en blokk (stem) med hele kroppens venstre side fra fot til skulder. Venstre arm er igjen aktiv, og føres utover mot venstre, og rundt i det den leder kroppens rotasjon mot utkastet. Lårets knestrekkere (i hovedsak lårmuskelen, [[den firehodete knestrekker]]), og hofteleddsstrekkerne (i hovedsak [[den store setemuskelen]]) arbeider for å få et løft frem mot utkastet, og skyve hoften kraftfullt mot kastretningen. Venstre arm kommer nå rundt forbi brystet, trekkes bøyd inn ved kroppen venstre side og åpner hele brystet mot kastretningen. Sentralbevegelsen fra hoften forplanter seg i en serie av [[strekkrefleks]]er via [[bukmusklene]], brystet, skulder ([[deltamuskelen]]), og armen skytes fremover og kroppen følger etter.

Den horisontale bevegelseshastigheten som ble initiert av hinket og [[akselererasjon|akselerert]] av et aktivt [[strekkapparat]] i høyresiden i midten, overføres nå via et delvis vertikalt løft gjennom blokka i venstresiden ved planken. Ved at utøveren har holdt hoften under kroppen og kula, vil bevegelsesenergien forplante seg gjennom brystet som nå åpnes mot kastretningen og over til kula ved høyre skulder. Utøveren vil følge kulen så langt ut over stopp-planken som mulig, og gir kula et siste smekk med fingrene. De fleste vil måtte fullføre bevegelsen i kroppens høyre side, ved at kroppen løftes klar av bakken og rotasjonen i kroppen gjør at beina bytter plass ved planken (noen kaller denne avsluttende fasen for fotombytte). Høyre fot lander, gjerne hardt mot planken og kasteren skal kunne lande i balanse og klare å stå i ringen.

De ulike delene av kastet skal henge sammen i en jevn, rytmisk og akselererende bevegelse. For å øve inn den viktige overføringen av bevegelseshastigheten til kula, kan det være nyttig å øve lenge på å støte uten den avsluttende fotombyttet. Dette er en teknikk man ser brukt av spesielt tyske høyvokste kvinner (blant annet [[Astrid Kumbernuss]], 185&nbsp;cm, og [[Nadine Kleinert]] 190&nbsp;cm). Det har vist seg vanskelig å tilføre nok kraft til den tunge 7,26&nbsp;kg kula uten å kaste med fotombytte.

Alternativ løsning fra midten av ringen er et ekstremt løft som de [[Ukraina|ukrainske]] kulestøterne (blant annet[[Aleksandr Bagach]] og [[Jurij Bilonog]] har spesialisert seg på. De fokuserer ikke så mye på rotasjon i høyresiden, eller å få venstre arm ut, og rundt. De trykker direkte med høyresiden i en kraftfull, strekkende bevegelse. Teknikken synes å kreve større beinstyrke (et kraftig strekkapparat i kroppen) og ikke minst en meget sterk rygg, da bevegelsen synes å utsette spesielt [[ryggsøylen]] for en ugunstig bevegelse med en vridning sidelengs fra høyre mot venstre.