Redigerer Kraft (avsnitt)

=== Fra kontinuerlige til diskrete krefter ===
Med moderne innsikt i [[kvantemekanikk]] og teknologi som kan akselerere partikler nær lysets hastighet, har en via [[partikkelfysikk]]en utviklet ''[[Standardmodellen]]'' for å beskrive krefter mellom partikler som er mindre enn atomer. Standardmodellen forutsier at utveksling av partikler som kalles [[gaugeboson]]er er den grunnleggende årsak til at krefter frigjøres og absorberes. Bare fire viktigste interaksjoner er kjent, etter avtagende styrke er dette: [[Fargekraft|Sterk]]-, [[Elektromagnetisme|elektromagnetisk]]-, [[Svak kjernekraft|svak]]- og [[Tyngdekraft|gravitasjons]]kraft.<ref name=FeynmanVol1>{{harvnb|Feynman volume 1}}</ref>{{rp|2–10}}<ref name=Kleppner />{{rp|79}} Observasjoner innenfor [[Partikkelfysikk|Høyenergi partikkelfysikk]] som gjort i løpet av 1970 og 1980 bekreftet at de svake og elektromagnetiske krefter er uttrykk for en mer grunnleggende [[elektrosvak vekselvirkning]].<ref name="final theory"/>

Begrepet «kraft» beholder sin mening innenfor kvantemekanikk, selv om en nå arbeider med operatører i stedet for klassiske variabler, og fysikken beskrives av [[Schrödinger-ligning]]en i stedet for [[klassisk mekanikk]]. Dette har den konsekvens at resultatene av en måling nå ofte er «kvantifisert», det vil si at de forekommer i diskrete størrelser. Det er selvsagt vanskelig å tenke seg i forbindelse med krefter. Imidlertid vil potensialet <math>V(x, y, z)</math>, eller [[Felt (fysikk)|felter]], hvorfra de krefter som vanligvis kan utledes vil bli behandlet på lignende måte som klassiske posisjonsvariable, det vil si som <math>V(x,y,z)\to {\hat V}(\hat x,\hat y,\hat z)</math>. Dette blir annerledes bare innenfor rammen av [[kvantefeltteori]], hvor disse feltene også blir kvantifisert.

Allerede i kvantemekanikk er det en «påminnelse», nemlig at de partikler som virker inn på hverandre ikke bare har en romlig variabel, men også en diskret indre [[Drivmoment|dreiemoment-lignende]] variabel kalt ''[[spinn]]'', gitt av [[Paulis eksklusjonsprinsipp]] om rom og spinnvariabler. Avhengig av verdien av spinnet, er identiske partikler delt inn i to ulike klasser, nemlig [[fermion]]er og [[boson]]er. Hvis to identiske fermioner (for eksempel elektroner) har et ''symmetrisk'' spinnfunksjon (for eksempel parallelle spinn) må de romlige variabler være ''asymmetriske''. Det vil si at de utelukker hverandre fra sine plasser, mye som om det var en frastøtende kraft. Vice versa det vil si at for ''antiparallelle spinn'' må ''posisjons variablene'' være symmetrisk (det vil si den tilsynelatende kraften må være tiltrekkende). Således vil det i tilfelle av to fermioner være en strengt negativ korrelasjon mellom romlige- og spinnvariabler, mens for to bosoner (for eksempel kvanter av elektromagnetiske bølger, [[foton]]er) er korrelasjonen strengt positiv. Dermed mister begrepet «kraft» en del av sin mening.