Redigerer Konsekvenser av global oppvarming for havet (avsnitt)

=== Fremtidig endring av samfunn ===
[[Fil:October 17 2016 sunny day tidal flooding at Brickell Bay Drive and 12 Street downtown Miami, 4.34 MLLW high tide am.jpg|mini|[[Flo|Høyvann]] fører ofte til mindre oversvømmelser i [[Miami]] i [[Florida]]. Spesielt Sør-Florida og Miami er blant de mest utsatte områdene i verden for havnivåstigning. Hyppigheten og alvorlighetsgraden av oversvømmelser relatert til [[tidevann]] har økte siden 2000.<ref>{{cite journal |title=Increasing flooding hazard in coastal communities due to rising sea level: Case study of Miami Beach, Florida |journal=Ocean & Coastal Management |first1=Shimon |last1=Wdowinski |first2=Ronald |last2=Bray |first3=Ben P. |last3=Kirtman |first4= Zhaohua |last4=Wu |doi=10.1016/j.ocecoaman.2016.03.002 |volume=126|pages=1–8 |year=2016}}</ref>]]

Uten mer omfattende tilpasninger enn det som er tilfelle i dag (2019) og med dagens utvikling for eksponering og sårbarhet i kystsamfunn, forventes større risiko. Disse risikoene er kysterosjon og tap av land, oversvømmelser, saltinntregning og ringvirknigner fra havnivåstigning og ekstreme hendelser. Slike påvirkninger forventes å øke signifikant mot 2100 uansett om det slippes ut mye eller lite CO<sub>2</sub> (''veldig høy konfidens''). Det forventes også at årlig skadeomfang på grunn av flom nær kysten vil to- eller tredobles innen 2100, sammenlignet med dagens omfang (''høy konfidens'').{{sfn|H.-O. Pörtner m. fl.|2019|p=31–32}}

Global oppvarming reduserer matsikkerheten for sjømat ved at mennesker utsettes for økte nivåer av [[miljøgift]]er, i form av opphopning av organisk forurensning og [[kvikksølv]] i marine planter og dyr (''medium konfidens''), økt utbredelse av vannbårne vibriobakterier ([[patogener]]) (''medium konfidens''), samt økt sannsynlighet for skadelige algeoppblomstringer (''medium konfidens''). Slike risikoer forventes å bli spesielt store for lokalsamfunn der en spiser mye sjømat. I slike lokalsamfunn er urbefolkninger spesielt utsatt (''medium konfidens''). Risiko oppstår også for fiskerier, oppdrettsnæring og turisme.{{sfn|H.-O. Pörtner m. fl.|2019|p=31}}

Endring av havets ressurser forventes å påvirke levebrød og i neste omgang også kulturelle aspekter, ved at utbredelse og tilgang til fiske- og jaktområder endres. Raske og irreversible tap av lokalkunnskap og kultur, samt urfolks kunnskaper, er ventet. I tillegg forventes negative konsekvenser for mattradisjoner og matsikkerhet, samt muligheter for rekreasjon (''medium konfidens'').{{sfn|H.-O. Pörtner m. fl.|2019|p=31}}

Fremtidige prognoserte endringer og reduksjon av biomassen for marine dyr og potensiell fiskefangst, er mer omfattende for store (RCP8.5), enn for små (RCP2.6) fremtidige CO<sub>2</sub>-utslipp, noe som får betydning for risikoen for levebrød for samfunn som har dette som hovedinntekt, spesielt for økonomisk sårbare samfunn (''medium konfidens''). Noen områder kan få tilstrømning av nye arter, mens andre mister sine tradisjonelle arter, noe som kan føre til konflikter mellom forskjellige fiskerier, samfunn og myndigheter (''medium konfidens''). Spesielt for store store (RCP8.5) fremtidige CO<sub>2</sub>-utslipp forventes omfattende utfordringer for fiskerimyndigheter, spesielt forventes det at områdene i Arktis og den tropiske delen av Stillehavet vi bli mulige konfliktområder i fremtiden.{{sfn|H.-O. Pörtner m. fl.|2019|p=30–31}}

Globalt kan kystbeskyttelse redusere flomrisikoen betydelig innen 2100 om det gjøres investeringer i størrelsesorden titalls- til hundretalls milliarder US-Dollar per år (''høy konfidens''). Slike tilpasninger er mest kostnadseffektive i områder med stor befolkning, men vanskelig for mindre befolkede steder (''høy konfidens''). Imidlertid vil det selv med så store investeringer være utfordringer med risiko og tap (''medium konfidens'').{{sfn|H.-O. Pörtner m. fl.|2019|p=32}} En problemstilling med denne typen tiltak er at tidshorisonten er så lang at det vanskeliggjør beslutnings- og planleggingstid både for myndigheter og bedrifter.{{sfn|H.-O. Pörtner m. fl.|2019|p=34}}

Lavereliggende øyer, [[atoll]]er og korallrev er estimert til å utsettes for høy, til veldig høy, risiko innen 2100 på grunn av havnivåstigning. For noen av disse samfunnene vil tilpasninger ikke lenger være mulig. Mulighet for å unngå overskridelse av grensen for tilpasninger avhenger av scenario for CO<sub>2</sub>-utslipp. Noen øystater vil «sannsynligvis» bli ubeboelige på grunn av endringer i hav og kryosfæren, men å anslå slike grenser for beboelighet er svært vanskelig.{{sfn|H.-O. Pörtner m. fl.|2019|p=32}}

Global oppvarming gir også nye muligheter, for eksempel ved at sjøtransport kan bli enklere. Redusert sjøis på Nordpolen vil gjøre skipsruter mellom store økonomier i Nord-Amerika, Europa, Russland og Kina mulig. Det er også muligheter for at naturressurser (metaller, petroleum, et cetera) dekket av is, vil bli lettere å få tilgang til i fremtiden.{{sfn|Abram, Nerilie m. fl.|2019|p=5-95}}

I sum forventes det at klimaendringene vil påvirke havene på en måte som gjør det vanskeligere å oppnå [[FNs mål for bærekraftig utvikling]].{{sfn|Abram, Nerilie m. fl.|2019|p=5-95}}