Redigerer
Kolahalvøya
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
===Historisk bakgrunn=== På 1400- til 1500-tallet var hovedsysselsetningen langs Terskijkysten [[laks]]efiske, [[Seler|seljakt]], og saltutvinning fra havvannet.<ref name="AtlasV" /> Saltutvinningen i Kandalaksja og Kola ble hovedsakelig utført av [[Petsjengaklosteret|klostrene på Petsjenga]] [[Solovkiklosteret|og Solovki]], og i en lang periode var det den eneste «industrien» på halvøya.<ref name="NatRes">''Natural Resources of the Kola Peninsula'', s. 14–16</ref> På midten av 1500-tallet utviklet [[torsk]]efisket langs Murmankysten i nord seg.<ref name="AtlasV" /> 1560-tallet var vitne til en rask vekst i internasjonal handel, med russiske handelsmenn fra hele landet som ankom halvøya for å handle med handelsmenn fra Vest-Europa.<ref name="AtlasV" /> I 1585, derimot, ble handelen flyttet seg til [[Arkhangelsk]], selv om bosetningen på Kola fortsatt fikk lov til å handle sine lokalproduserte varer.<ref name="AtlasV" /> På 1600-tallet fikk saltutvinningen en nedgang da lokalprodusert salt ikke kunne konkurrere med billig salt produsert ved regioner av [[Kama (elv)|Kama-elven]].<ref name="AtlasV" /> Utbredt ulovlig jakt førte også til betydelig mindre produksjon fra [[Perler|perlejakt]].<ref name="AtlasV" /> Derimot ble kommersiell reinsdyrgjetning mer populært, selv om dens bidrag til økonomien forble ubetydelig frem til 1800-tallet.<ref name="AtlasV" /> Innen slutten av 1600-tallet ble sesongbasert fiske- og jaktbosetninger nord på halvøya veldig vanlig.<ref name="AtlasIV" /> [[Peter den store]], som anerkjente den politiske og økonomiske viktigheten til halvøya, promoterte dens industrier og handel; derimot ble området neglisjert etter Sankt Petersburg ble grunnlagt i 1703, og mesteparten av shippingruter flyttet seg hit.<ref name="Field" /> I 1732 ble store forekomster av [[sølv]] i sin naturlige form oppdaget på Medvezsjy-øya i [[Kandalaksjabukta]], og [[kobber]]-, [[sølv]]-, og [[gull]]forekomster funnet i de nedre dragene til elva [[Ponoj]].<ref name="NatRes" /> Derimot, på tross av pågående forsøk i de neste to århundrer, var det ingen kommersiell suksess.<ref name="NatRes" /> Ved slutten av 1700-tallet lærte lokalbefolkningen om [[torv]]produksjon fra [[nordmenn]], og begynte å brukte torv for varme.<ref name="NatRes" /> Tømmerindustri utviklet seg i området på 1800-tallet, hovedsakelig i Kovda og Umba.<ref name="AtlasV" /> Sovjettiden var vitne til en drastisk industrialisering og militarisering av halvøya. I 1925–1926 ble betydelige forekomster av [[apatitt]] oppdaget i [[Khibiny-fjellene]],<ref name="NatRes" /> og den første apatittlasten ble sendt kun få år etter, i 1929.<ref name="NatRes" /> I 1930 ble sulfidforekomster oppdaget i [[Montsjegorsk]]-området; i 1932–1933 ble jernmalmforekomster funnet nær elva Ionas øvre drag; og i 1935 ble betydelige forekomster av [[Titan (grunnstoff)|titan]]malm funnet i området rundt dagens [[Afrikanda]].<ref name="NatRes" /> Kollektiviseringen på 1930-tallet førte til konsentrasjon av reinsdyrflokker i [[kolkhoz|''kolkhozer'']] (kollektive gårdsbruk), som, videre ble konsolidert til et part storskala statseide gårder sent på 1950-tallet til tidlig på 1970-tallet.<ref name="CostNel125">Costlow & Nelson, s. 125</ref> Innen midten av 1970-tallet ble statsgårdene videre konsolidert til kun to, basert i Lovozero og [[Krasnosjtsjelje]].<ref name="CostNel125" /> Konsolideringene ble rasjonalisert gjennom nødvendigheten av å isolere gjeterne fra de militære installasjonene, samt behovet for å oversvømme visse områder for å bygge [[Hydroelektrisitet|hydroelektriske kraftverk]].<ref name="CostNel125" /> Fiske, som var den tradisjonelle industrien i området, var alltid ansett som viktig, selv om visse produksjonsvolum forble ubetydelig fram til starten av 1900-tallet.<ref name="KolaEncFish">''Kola Encyclopedia''. [http://kolaenc.gov-murman.ru/economic/industry/fish/ Fishing Industry] {{Wayback|url=http://kolaenc.gov-murman.ru/economic/industry/fish/ |date=20120425083134 }}</ref> På 1920-tallet til 1930-tallet ble [[Murmansk tråleflåte]] opprettet, og fiskeinfrastrukturen begynte å utvikle seg intensivt.<ref name="KolaEncFish" /> Innen 1940 stod fiske for 40 % av oblastens, og 80 % av Murmansks økonomi.<ref name="KolaEncFish" /> Under [[den kalde krigen]] var halvøya marinebasen for en stor del av sovjetiske marine- og luftstyrker, noe som gav beskyttelse fra, og utgjorde trussel mot Nord-Norge.<ref name="GlobSec">GlobalSecurity.org. [http://www.globalsecurity.org/military/world/russia/murmansk-ob.htm Murmansk oblast]</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:35°Ø
Kategori:68°N
Kategori:Artikler som trenger referanser
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon