Redigerer Klimafølsomhet (avsnitt)

===  Klimamodeller === 
[[Fil:Climate Change Attribution.png|mini|Kurve som viser målt gjennomsnittlig global temperatur gjennom 1900-tallet sammenlignet med modelerte verdier. I tillegg er det til høyre vist modelert temperatur ut fra pådriv skapt av [[drivhusgass]]er, solstråling, [[ozon]] og [[vulkan|vulkansk aktivitet]]. {{byline|Robert A. Rohde}}]]

For å få kunnskap om hvordan fremtidig klima vil utvikle seg er klimamodeller det viktigste verktøyet som brukes. En klimamodell er et dataprogram bygget opp av matematiske likninger som beskriver hvordan jordens klimasystem fungerer. Disse beskriver blant annet atmosfærens temperatur, lufttrykk, vind, vanndamp, skyer og nedbør, og hvordan disse faktorene sammen responderer på energi fra solen og varmestråling fra jordoverflaten. Størst usikkerhet knyttes til skydannelse og -spredning, dette igjen har betydning for klimasystemets absorpsjon solens energi.<ref name=Spencer>{{Kilde www | forfatter=Spencer, Roy W.  | url= | tittel= How Do Climate Models Work? Kapittel 8 – Climate Models and Their Evaluation | besøksdato=10. juni 2017 | utgiver= DrRoySpencer.com | arkiv_url= |arkivdato = 13. juli 2009 }}</ref><ref>{{Kilde www | forfatter= Notz, Dirk | url=http://rsta.royalsocietypublishing.org/content/373/2052/20140164 | tittel= How well must climate models agree with observations? | besøksdato= 10. juni 2017 | utgiver= The Royal Society | arkiv_url= |arkivdato = 7. september 2015 }}</ref>

Klimafølsomhet blir undersøkt i disse modellene, og dette har stor betydning for hvorfor modellene gir forskjellige prognoser for fremtidig klima. Det er utviklet mange klimamodeller for å håndtere dette, og spesielt knytter det seg usikkerhet til havets opptak av klimagasser, og interne tilbakekoblingsprosesser som demper eller forsterker strålingspådrivet. For å evaluere forskjellige modellers evne til å håndtere klimafølsomhet testes modellene på hvordan de reproduserer fortidens klima. Siste istids maksimum, klimaet gjennom 1900-tallet og siden 2000 blir brukt som referanser. En annen tilnærming er å studere viktige tilbakekoblingsprosesser som har betydning for klimafølsomheten.<ref>{{Kilde www | forfatter= Randall, David A. og Wood, Richard A. | url= | tittel= Contribution of Working Group I to the Fourth Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change, 2007 | besøksdato= 14. juni 2017 | utgiver= Intergovernmental Panel on Climate Change | arkiv_url= |arkivdato = 2007}}</ref> Det at klimamodellene greier å simulere siste istids maksimum demonstrerer at de er istand til å reprodusere storskala mønstre som er svært forskjellige fra dagens klimatilstand.<ref name="FlatoMarotzke">{{Kilde www | forfatter= Flato, Gregory og Marotzke, Jochem | url= http://www.ipcc.ch/pdf/assessment-report/ar5/wg1/WG1AR5_Chapter09_FINAL.pdf | tittel= Working Group I Report "Climate Change 2013: The Physical Science Basis" – Chapter 9 - Evaluation of Climate Models | besøksdato= 10. juni 2017 | utgiver= Intergovernmental Panel on Climate Change | arkiv_url= https://web.archive.org/web/20181021015557/http://www.ipcc.ch/pdf/assessment-report/ar5/wg1/WG1AR5_Chapter09_FINAL.pdf | arkivdato= 2018-10-21 | side= 743 – 743 og 746 | url-status= yes }}</ref>

Fremdeles i klimapanelets femte hovedrapport fra 2013 blir skyer og skydannelse nevnt som en  utfordring, og at dette forklarer den store spredningen som forskjellige klimamodeller gir for fremtidig klimaendringer. Det rapporteres også om fremgang innenfor denne forskningen.<ref name="FlatoMarotzke"/>